Gode nyheter alle sammen. For noen uker siden begynte jeg å installere Windows XP på en Acer Aspire One mini-laptop. Installeringsprosessen tok bare to uker og gikk uten problemer. For tre dager siden begynte jeg å installere oppdateringer ved hjelp av Windows Update og for noen minutter siden ble maskinen ferdig. Jeg har nå trykket på Start-menyen og valgt å starte Windows Explorer, så om alt vel har den kanskje startet opp slik at jeg kan prøve å bruke maskinen til å skrive ett blogginnlegg rundt denne tiden imorgen.

Det er ikke min minidata. Eieren av maskinen ville ha Windows XP på den, og for min del er det helt greit.

Ifølge nettstedet gamerector får spillet Starcraft II skjermkortet til å smelte og for sikkerhets skyld er deres historie at det er en av menyene i spillet som forårsaker dette. For sikkerhetsskyld viser skvipet deres til en artikkel på DailyTech som artikkelforfatter Daniel Guanio tydeligvis ikke forsto bæret av men likevel prøvde å oversette en bit av:

- Problemet ser ut til å ha sitt utspring i hovedmenyen, hvor en ufiksert bilderamme overkjører CPU-en, og noen ganger varmer opp prosessoren til permanent overoppheting.

For halvsovende og lesere som kan lite om data så er det verd å nevne at CPUen ikke sitter noe sted i nærheten av skjermkortet i moderne datamaskiner og at viften som sitter på CPUen i datamaskiner er ellers laget for å tåle maksimal belastning i måned etter måned uten fare for overopphetning. Naturligvis spiller det ellers liten rolle for skjermkortet som CPUen overopphetes eller ei i og med at CPUen sitter på hovedkortet..

Det er kanskje litt slemt av meg  å mobbe nettstedet gamereactor. Dette er jo Internett. Fakta, rettskrivning og grunnleggende forståelse av tekniske konsepter er naturligvis valgftitt.

Canon CanoScan 5000F kan scanne inn film og foto i en oppløsning på 2400×4800dpi, støtter 35mm film negativer, USB 2.0 og er ellers beskrevet som ett høyteknologisk vidunder i Canons propagandamateriell. Etter å ha støttet meg til en trofast CanonScan N 650U scanner i snart 10 år så jeg frem til å prøvekjøre den nyere og mer vidunderlige CanonScan modellen.

Skuffelsen var stor da jeg åpnet bildebehandlingsprogrammet jeg bruker, GNU Image Manipulation Program, og oppdaget at scanneren ikke støttes av GNU/Linux scannerpakken Scanner Access Now Easy. Scanneren Canon CanoScan 5000F står listet som ustøttet og noen raske søk på nettet avslører at det skyldes måten produsenten, Canon, nekter å tilby noen form for drivere for GNU/Linux og ikke minst nekter å tilby noen form for dokumentasjon slik at vi som bruker fri programvare kunne ha skrevet nødvendige drivere selv.

Svenske Canon Svenska AB i Solna gjorde det helt klart at det er helt uaktuelt for dem å gi meg dokumentasjon eller det minste hint av nødvendig informasjon om hva man må sende scanneren over USB-kabelen for å få den til å samarbeide.

Jeg eier deres produkt, noen har engang i tiden kjøpt og betalt for det, ærlig og redelig, men likevel nekter Canon å gi helt grunnleggende informasjon som er nødvendig for å få brukt produktet.

Scanneren kan sikkert brukes til noe nyttig på Windows-infiserte datamaskiner, men for min del er den bare en stor plastmurstein som jeg like gjerne kan kaste ut av vinduet. Det er sannsynligvis noe av det nyttigste jeg kan gjøre med dette produktet, hvis den går i tusen knas kan jeg i det minste ta en titt på brikkene som sitter i den og se hva de heter og gi den informasjonen videre til andre slik at det i det minste finnes noe hint av hva som må til for å få brukt denne plastmursteinen under GNU/Linux.

Jeg har hatt ett norsk telefonnummer fra Bellit-selskapet Televoip i noen år nå og jeg har vært veldig fornøyd med det. Den viktigste grunnen er at det ikke har kostet meg noe som helst å ha dette telefonnummeret. Nå har Telio kjøpt opp Televoip for å få slutt på morroa og jeg er ikke særlig fornøyd med det.

Hva skal Telio med Televoip?

På nettsidene til Televoip heter det seg nå at:

På denne bakgrunn har Telio bestemt at TeleVoiP tjenestene kommer til å bli lagt ned fra 6.6.2010. Rent praktisk betyr dette for dere kunder at:
1) Dere kan ta kontakt med Telio på 02101 for et godt tilbud på et Telio abonnement – utestående beløp på din TeleVoiP saldo vil da krediteres hos Telio.
2) Påfylling av saldo stenges fra og med 5.5.2010.

Telios billigste abonnement koster 59 kroner pr. måned, eller 757 kroner pr. år. Det er kanskje mye mer enn 0 kroner pr. år for å ha ett norsk telefonnummer..

Etter å ha undersøkt litt ser jeg at det nå bare Phonzo tilbyr kontaktkort abonnement uten noen form for månedsavgift.

Så hvorfor kjøpte Telio opp Bellit og deres Televoip, mon tro? For oss Televoip-kunder er det ikke gjort enkelt å bytte, vi er eventuelt nødt til å ringe Telio og bestille abonnement der på samme måte som om vi aldri skulle hatt noe kundeforhold til Televoip. Det er ihvertfall ikke for kundebasen deres at de kjøpte dem opp, så hvorfor? Det virker helt klart at Telio kjøpte Televoip bare for å bli kvitt en billigere konkurrent. Det hele virker råttent og ganske så ekkelt.

Hva nå for oss Televoip-kunder?

Personlig har jeg 140 kroner på mitt Televoip-kontantkort og de må jeg tydeligvis anse som ett tap eller bruke opp før 6.6.2010. Om jeg skulle gått over til Telio ville det vært nok til månedsavgift i knappe to og en halv måned, forutsatt at jeg ikke ringer noe som helst. Det blir nok til at jeg ganske enkelt dropper å ha norsk telefonnummer og lar de stakkars menneskene som fortsatt ikke har tatt til fornuften og forlatt Norge betale dyrt for å ringe meg på ett svensk telefonnummer om de ikke har enn åpen sip ip-telefon de kan bruke til å ringe meg gratis. Alternativene til Televoip er stakkarslig få, norske Phonzo ser ut til å ha noe tilsvarende uten faktisk månedsavgift og det er de alene om. Både Telipol og IP-Link har noe visstnok uten månedsavgift, men det er bare tull: Begge opererer med høy månedsavgift i form av “minstefakturering”. I virkeligheten tar Telipol i likhet med Telio 59 kroner pr. måned for å ha ett telefonnummer, den eneste forskjellen er at hos Telipol blir du ikke fakturert for tellerskritt før du har ringt for 59 kroner i løpet av en måned.

Da svenske Bredband2 kjøpte Digisip og forsøkte å legge ned den billigere tjenesten grep Post- och telestyrelsen og tvang dem til å holde eksisterende kunders linjer åpne. Jeg håper Post og Teletilsynet tvinger Telio til det samme, og ellers ønsker jeg død og elendighet og kundeflukt og konkurs over Telio.

På Slashdot spørres det etter "Best Alternatives To the Big Name Social Media?" og blant svarene der er det langt mellom gode forslag. Mitt inntrykk er at de som bruker Facebook gjør det fordi vennene deres gjør det, og de som bruker LinkedIn bruker det fordi de som har samme type livsstilsønsker bruker det.

Det er visst få gode alternativer til de store sosiale mediene.

Mitt forslag? Hopp over Facebook og gå rett på Adult Friend Finder. Det er ett sosialt medie hvor det er rett på sak, uten tull rundt grøten. Innerst inne er det jo dynestyr de fleste som roter rundt grøten på Facebook egentlig er ute etter..

I en melding fra NTB sto det i går om en mann som krever erstatning fra sin arbeidsgiver etter at firmaet han jobber for snoket i hans private e-postkasser.

Ifølge Aftenposten mener Datatilsynet at dette er et brudd på den norske personopplysningsforskriften.

Er forbud nok?

Jeg har skrevet det mange, mange ganger før, og jeg skriver det igjen: Det finnes en trygg, god og etablert standard for kryptering av e-post som heter GnuPG.

Det er mange firma som ikke bryr seg så mye om hva som er lov og hva som ikke er lov. For mange firma er forbud bare ett spørsmål om hva kostnaden er ved å bli tatt. Hvis du krypterer e-posten din så er du i en langt tryggere situasjon enn om du satser på at ett forbud avskrekker arbeidsgiver fra å lese e-posten din.

Er det generelt lurt å bruke den private e-postkassen på jobben?

I tilfellet NTB skriver om er det snakk om arbeidstakers private e-post. Ett innlysende spørsmål i den forbindelse er: Hvordan har det seg at noen i firmaet han jobber for fikk tilgang til denne e-postkassen?

Arbeidsgivere har i de fleste tilfeller full kontroll over firmaets datamaskiner. Kan de i dette tilfellet ha installert en keylogger? Kryptering av e-post hjelper lite dersom ett spionprogram på datamaskinen registrerer alle tastetrykk, inkludert e-posten som skrives og passord som brukes til å åpne e-postkassen.

Generelt er det kanskje best å holde private gjøremål som privat blogging, e-postlesning og tilsvarende begrenset til sin egen private datamaskin.

StoppDLD arrangerer demonstrasjoner mot Datalagringsdirektivet over hele landet 10 .april:

Oslo:

Arrangør: Stopp Datalagringsdirektivet

Sted: Eidsvolls plass — foran Stortinget

Klokke: 11.30 — 13.00

Konferansier:

• Torbjørn Røe Isaksen (stortingsrepresentant Høyre)

Appellanter:

• Bård Vegard Solhjell (parlamentarisk leder for SV)
• Trine Skei Grande (parlamentarisk leder for Venstre)
• Aslak Sira Myhre (daglig leder for Litteraturhuset)
• Tage Pettersen (fylkesleder Østfold Høyre)

Flere kan komme til!

Bergen:

Arrangør: Stopp Datalagringsdirektivet

Sted: Torgallmenningen

Klokke: 11.30 — 13.30

Appellanter:

• Ragnhild Stolt-Nielsen (bystyremedlem for Bergen Høyre)
• Torstein Dahle (leder av Rødt)
• Gina Barstad (stortingsrepresentant for SV)

Flere kan komme til!

Trondheim:

Markering på Torget kl. 12:00

Nærmere info:

http://stoppdld.no/2010/04/05/demonstrasjoner-mot-dld-10-april/

Regimet i Norge bruker bry seg fint lite om hva folket mener, så det er nok like greit å ta i bruk sterk kryptering på nettet med en gang. Jeg anbefaler og har selv brukt GnuPG til e-post samt OTR til MSN/ICQ/Jabber/annen IM i årevis. Datalagringsdirektivet endrer hvor mye vi kan stole på protokoller som SSL, hvem vet om kryptering som i dag regnes som sikker fortsatt er umulig å knekke innen den krypterte trafikken slettes under datalagringsdirektivet. Derfor anbefaler jeg, for å gjenta meg selv, å ta i bruk ekstra sterk kryptering allerede nå.

Datalagringsdirektivet handler om overvåkning og lagring av hvilke nettsider du ser på, e-posten du sender, telefonsamtalene dine (stadig mer går over IP) og i praksis all annen teknologibasert kommunikasjon du er involvert i. Møt opp og protester! (Om du befinner deg i rett land, da.. blir litt langt å dra for meg som er syk og har såpass vondt at det er vanskelig for meg å komme meg på butikken)

De siste utgavene av skrivebordmiljøet KDE for GNU/Linux kommer med en liten bloggklient som heter Blogilo. Programmet ser ut til å være en helt grei løsning for å skrive raske blogginnlegg på alt av bloggtjenester basert på standard programvare som WPMU, WordPress, Blogspot og Movable Type.

Tekstredigeringsvinduet virker enklere å bruke enn WPMU/WordPress sitt nettleser-baserte redigeringsverktøy og det er ellers ganske ryddig. Blogilo er verd en titt for de som bruker GNU/Linux.

Etter nesten ett halvår ser det nå ut som tastatursnareveisfeilen i skrivebordsmiljøet KDE sin nettleser Konqueror som jeg rapporterte på bugs.kde.org i Januar har blitt rettet. Fri programvareteknologi går fremover, og godt er det, for jeg bruker tross alt bare fri programvare.

For de som ikke vet hva KDE er så er det ett fritt skrivebordsmiljø basert på programmeringsbiblioteket Qt. Selv bruker jeg ikke selve skrivebordet, bare programmene laget for det, for jeg synes selve skrivebordet i KDE 4 er helt krise…

Søppel-epost som ved første øyekast ser ut som de er sendt av banker med pekere til falske nettsteder som ser ut som bankens egne har lenge vært ett problem på Internett. Dette er kjent som “phishing” Nå har også norske svarthatter tatt konseptet i bruk. Ved å sende e-post med pekere til en side som ser ut som blogg.no sin påloggingsside til brukere av den tjensten klarte disse å lure noen av deres bloggere til å gi dem deres brukernavn og passord. Dette førte til at blogg.no tok ned tjenesten sin noen timer, hvilket førte til hva Victoria beskrev som at “Bloggverdenen står stille”.

Mobiltelefon er trendy (og nødvendig)

Det er veldig lurt å sjekke hva som faktisk står i adresselinjen i nettleseren før man skriver inn brukernavn og passord. Og det er veldig vanskelig å sørge for at alle faktisk gjør det. Derfor har Blogsoft, selskapet bak blogg.no, nå valgt å sende engangskoder for pålogging til bloggernes mobiltelefoner for å sikre seg at uvedkommende ikke for logget på selv om de får tak i brukernavn og passord.

Personlig synes jeg det er trist at enda en norsk Internett-tjeneste nå krever at man har en mobiltelefon med ett norsk telefonnummer. Jeg klarte meg uten mobiltelefon i mange, mange år før jeg tilfeldigvis fant en gammel Ericsson-telefon i el-returkassen i borettslagets spesialavfallsrom. Nå sitter det ett svensk kontantkort med telefonnummer 0767785599 (0047767785599). Det betyr at jeg ikke kan blogge på blogg.no, for der må man ha “norske mobilnummer, 8 siffer uten +47″. Jeg kan heller ikke bruke Nettby, og det forundrer meg ikke om det også utestenger meg fra andre Internett-tjenester.

Jeg synes dette er en uting og en dårlig trend. Jeg har ikke norsk mobilnummer, inntil nylig hadde jeg ikke mobiltelefon engang, og jeg kommer ikke til å skaffe meg det bare for å bruke visse ting på Internett. Bloggsoft og andre må selvfølgelig gjøre hva de vil, det er deres bloggtjeneste og selvfølgelig må de få lov å drifte den nøyaktig som de vil. Jeg bare håper at ingen Internett-tjenester som jeg faktisk bruker begynner med slikt tøys, det ville vært surt å for eksempel plutselig finne ut at jeg ikke lenger får brukt nettbanken min uten å skaffe meg norsk mobilnummer..

Jeg så igjennom ulike logger og la merke til at Yanga WorldSearch Bot v1.1/beta henter en haug av nettsider og bruker store mengder båndbredde.

Jeg søkte litt rundt for å finne ut om denne Yanga er nyttig eller ond.

Nyttig

Yanga-gjengen har tydeligvis en søkemotor hvor du kan søke igjennom sidene som webroboten deres henter. Noen søk på banale ting som navnet mitt ga resultater. Alt antyder at Yanga er en faktisk nyttig robot som brukes til en nyttig offentlig tilgjengelig tjeneste.

…og uoppdragen

Roboten deres spiste over fire tusen nettsider på ett av nettstedene mine i løpet av de siste 24 timene. Det er en haug av sider. Loggene viser videre at roboten deres er dum og uhøflig.

Jeg kommer til å tillate Yanga inntil videre og jeg anbefaler å tillate den – om webtjenerne klarer å takle den store belastningen roboten deres gir. Det er bra å støtte alternativer til den sterkt sensurerte Google-søkemotoren. De som har webservere med tung PHP/MySQL-bruk på pinglete servere bør derimot forby Yanga med -j DROP da den fort kan belaste webtjenere i den grad at de som bruker websidene merker at de lastes betydelig treigere.

Jeg har lenge hatt inntrykk av at datavirus, ormer og andre uhumskheter er forbeholdt de som bruker dette Windows-systemet. I går skrev ZD Net om hvordan ett helt nettverk av orm-infiserte Mac-datamaskiner angriper ulike nettsteder slik at de blir utilgjengelig for de som prøver å besøke dem.

Ikke virus – enda

Mac-maskinene har ifølge den meget profitable skremselspropagandafabrikken og antivirusprodusenten Symantec blitt infisert ved å installere piratkopierte utgaver av dataprogrammene iWork 09 and Photoshop CS4. Ingenting antyder at disse infiserte Mac-boksene kan infisere andre Mac-maskiner på egenhånd, så det er ikke snakk om tradisjonelle datavirus. Det er likevel noe nytt at kriminelle nå bevisst forsøker å infisere Mac-plattformen med botnet-programvare.

Trojanske hester i piratkopier er ellers ett velkjent problem på andre operativsystemer. Stjeler du dataprogrammer så kan du lett få “litt attåt på kjøpet”.

Windows-virus virker også..

Det er ikke bare ZD Net som skriver om hvor farlig det kan være å bruke Mac. I går skrev VG i en nyhetsartikkel som Monica Tang fargerikt beskrev som “bare kuk” om hvordan Mac-brukere som kjører Windows og andre operativsystemer i VMware Fusion kan bli hacket fordi programvare som kjærer i VMware kan få tilgang til vertsoperativsystemet. De skriver videre at en “sikkerhetsekspert” har demonstrert hvordan dette kan gjøres. Du bør visstnok være redd om du bruker Mac nå, for det er jo bare så sannsynlig at noen kommer til å sette seg ned og skrive ett helt eget virus for de som bruker Mac og kjører Windows i WMware.

<2>Er det ikke trygt å ha Mac? Bør jeg kjøpe noe annet?

Mac-fanboys og min kjære søster er tydeligvis veldig fornøyd med Mac. Og ta det med ro: Med mindre du laster ned tilfeldige kjørbare filer fra totalt usikre kilder på Internett så er det faktisk helt trygt å bruke Mac, og det er mye tryggere å bruke en Mac enn det er å f.eks bruke Windows.

Til tross for fornøyde brukere og ett trygt og solid operativsystem så råder jeg alle som ikke må ha det i forbindelse med jobb eller tilsvarende til å ikke kjøpe Mac. Hvorfor? Operativsystemet Mac OS X er i likhet med Microsoft Windows ikke fri programvare. Du får ikke lov å se kildekoden og leieavtalen for operativsystemet (“lisensen”) forbyr deg å forsøke å finne ut hvordan din egen datamaskin fungerer. Mitt råd: Kjøp en datamaskin som kan kjøre ett fritt operativsystem som f.eks GNU/Linux-varianten Ubuntu. Jeg installerte nylig Ubuntu på min gamle mors første (bærbare) datamaskin og hun er storfornøyd. Det er selvfølgelig mulig hun ville vært mer fornøyd med Windows eller Mac OS, hvem vet, hun har aldri hatt data før og jeg tviler på at hun vet hva Windows eller Mac OS eller Ubuntu – som hun tross alt bruker – er for noe rart. Men hun er ihvertfall storfornøyd med Ubuntu, og det er vel det viktigste..

Jeg skiller bare mellom fri og proprietær programvare. Slik sett er Windows og Mac OS X den samme møkka. Meg om det, de som synes proprietær programvare er akseptabelt må for all del diskutere Windows vs Mac OS til dovrefjell faller.

Dagens store datanyhet er at The Pirate Bays Fredrik Neij, Gottfrid Svartholm, Peter Sunde og Carl Lundstrøm har blitt dømt for medvirkning til ulovlig fildeling. Straffen ble ett års fengsel samt 30 millioner svenske kroner i erstatning til multinasjonale propagandavirksomheter.

Blir The Pirate Bay borte?

The Pirate Bays Peter Sunde sa på deres pressekonferanse klokken elve i dag at det bare er ett midlertidig nederlag og at de selvfølgelig kommer til å anke dommen til høyesterett. I mellomtiden kommer nettstedet og tilhørende trackere til å surre og gå som normalt. Fildeling har kommet for å bli, og det vil ikke endret seg om The Pirate Bay skulle bli borte. Men det blir de altsa ikke, ihvertfall ikke før neste runde i rettsapparatet er over.

En trist dag for Sverige

MPAA sin advokat Monique Wadsted uttalte til Dagbladet.no at “- Dette er en viktig seier for Sverige”.

For det svenske folket og “demokratiet” her er det derimot ett stort nederlag. Så og si alle svensker støtter The Pirate Bay.

Ytringsfrihet

Det er mye mer enn noen få ulovlige filer som deles på nettsteder som The Pirate Bay. Videofiler som går imot hva regimene innen NATO-alliansen og deres “partner”-medlemmer som Sverige vil ha folk flest til å tro blir hypping sensurert fra videodelingssider som YouTube. På The Pirate Bay, derimot, er det fritt frem for politisk ukorrekte videofiler. Vi får stadig flere eksempler på hvordan makteliten regner fri flyt av informasjon som en stor trussel, og dommen mot The Pirate Bay bør sees i lys av at nettstedet også er ett viktig distribusjonspunkt for lovlige men dog politisk upopulære videofiler.

“Hotet mot dagens maktcentra ligger till syvene och sist inte i själva teknologin utan i det faktum att allt fler medborgare idag får allt högre utbildning. De tänker själva och de kommunicerar sinsemellan och de har tillgång till lika stora dataresurser som regeringen”, skriver Det Progressiva USA

Dommen mot The Pirate Bay dreier seg om medvirkning til spredning av opphavsrettighetsbeskyttet materiale. Tjenesten brukes også til lovlig fildeling. Og i motsetning til hva bloggere som Olav Torvund ser ut til å tro så er det faktisk samme fremgangsmåte for å dele filer på The Pirate Bay om du deler lovlige eller ulovlige filer.

Kjøp musikken på iTunes!

Ifølge VG er dommen en stor seier for den håpløst dårlige norske artisten Christer Falck. Han sier han håper dommen mot The Pirate Bay vil gjøre at det snart

“faktisk er enklere å gå på Itunes og kjøpe ei låt der”, Christer Falck til VG

Personlig sluttet jeg å kjøpe musikk da de sluttet å selge musikk på akseptable fysiske format for mange, mange år siden – lenge for The Pirate Bay ble påtengt. Siden dengang har jeg faktisk sett etter lovlige alternativer. Alt jeg hittil har sett er forsøk på å selge meg defekte musikkfiler som jeg ikke kan bruke.

Kjære Christer Falck, du som vil jeg skal handle musikk på Internett: Jeg bruker operativsystemet GNU/Linux, som er fri programvare. Hvor kan jeg betale og lovlig laste ned musikkfiler som jeg kan bruke på datamaskinen min? Det er ikke mulig å bruke iTunes ved hjelp av fri programvare. Det er heller ikke mulig å bruke noen annen tilsvarende tjeneste som jeg har sett uten å bytte til proprietær programvare. Hvis du vet om en nettside der jeg kan betale og lovlig laste ned musikkfiler og spille dem av så for all del, si ifra.

Er det så rart at folk bruker fildelingstjenester som The Pirate Bay så lenge det ikke finnes noe lovlig alternativ?. Det er mange som synes det er greit å betale noen kroner for å laste ned en låt som de kan spille ved hjelp av sin foretrukne musikkavspiller. Å betale noe som helst for å laste ned defekte ubrukelige filer er derimot helt uaktuelt. Nei, det er ikke slik at Internett-veteraner ikke vil betale for musikk. Det er ganske enkelt ikke mulig for oss å kjøpe musikkfiler som vi kan bruke.

Google og NRK neste?

TPB Dommen, som i sin helhet kan lastes ned i PDF formather, er interessant. Blant annet heter det seg at The Pirate Bay medvirker til ulovlig fildeling fordi de har “välutvecklade sökfunktioner”. Det samme har Google. Prøv selv! Google lar deg søke på filtyper ved å skrive søkeord filetype: og filtypen du ønsker. Hvis du for eksempel vil laste ned Alex Jones sin dokumentarfilm The Obama Deception, en dokumentarfilm han oppfordrer folk til å fildele, så trenger du bare søke etter obama deception filetype:torrent for å finne en rekke steder der du kan laste den ned.

De selger hasj langs Akerselva

Mediene i Norge skriver av og til om hvordan det selges hasj langs Akerselva. Er det medvirkning til hasj-salg når avisene forteller hvor du får kjøpt denne ulovlige handelsvaren? Ifølge dagens dom så medvirker du om du forteller hvor (med torrents hvilke “seeds” og “peers”) du kan begå lovbrudd.

Hvis denne dommen mot TPB blir stående så får det store konsekvenser for alle som driver søketjenester. The Pirate Bay gjør det samme som Google, bare bedre.

Ellers er “medvirkning” ett ganske farlig begrep. Norske NRK lanserte for en tid tilbake sin egen BitTorrent tracker.

NRK sin BitTorrent tracker bruker en programvarepakke som heter opentracker. Denne programvaren, som jeg også bruker til The Torrent Channel sin tracker, aksepterer alle torrents som tilfeldigvis peker mot trackeren. Om The Pirate Bay skulle bli borte så er det med andre ord bare å lage torrents som peker til NRK sin tracker. Legg så .torrent filen på en nettside, vent til Google finner den, og vips: Google + NRK = The Pirate Bay. Nesten.

Jeg håper The Pirate Bay forblir tilgjengelig i all fremtid – ihvertfall sålenge det ikke finnes noe lovlig alternativ for oss som bruker GNU/Linux. Vi fildeler ikke fordi vi er uvillige til å betale, vi fildeler fordi det ikke finnes noen måte å kjøpe film og musikk som vi kan spille av på datamaskinene våre. Sålenge film- og musikkindustrien ikke skjønner såpass så synes jeg de fortjener å gå konkurs.

Det overrasket meg ikke da jeg leste om en dame i England som til sin fortvielse oppdaget at leiligheten hun leide ut var blitt festvraket da hun tittet igjennom bilder på Facebook.

Det aner meg at slikt blir mer og mer vanlig. I dette tilfellet var det en tilfeldighet at damen så bildene da hun tittet på tilfeldige festbilder som lå ute på Facebook.

Så hva med inspeksjoner av leieobjekter som ikke er tilfeldige?

Hvem er det egentlig som er på vennelisten din, og hvorfor?

I dag er det nok ikke bare arbeidsgivere som sjekker hvilke spor du har strødd om deg med på Internett. Hvis jeg skulle leid ut en leilighet ville jeg definitivt gjort ett søk eller to på de potensielle leietagerne før de leier, og det er nesten like sikkert at jeg ville tatt en titt på leieboerens selvblotting på nettsteder som facebook med gjevne mellomrom under leieperioden. Riktignok har jeg ikke Facebook, men jeg kan jo lage en falsk profil eller to slik Norges Forsvar gjør når de svirrer rundt på Nettby, Blink og Facebook og fisker etter hva de som skriver om NATOs falskt-flagg terroraksjoner med profiler som sier at deres massemord-medskyldige medarbeidere er 17-åringer (disse opererer vanligvis fra subnet 158.112.84.0/24). Å utgi seg for å være noen annen fungerte veldig bra da jeg utgav meg for å være en av administratorene på den norsk-språklige Wikipedia og logget øverstkommanderende “byråkrat” John Erling Blad skrive at han vet den “offisielle” historien som regimet i Norge presenterer om “terrorangrepet” 11. September 2001 er løgn, hvorpå han så kommanderte at “for oss er det den offisielle versjonen som gjelder” (faktisk ordrett sitat) og deretter forklarte Wikipedia sine administratorer at det er veldig viktig å raskest mulig sensurere slike artikler på Wikipedia slik at ingen ser det lille av sann informasjon som vanlige brukere prøver å legge til artiklene.

Det er neppe så mange som er villige til å operere under falske profiler for å følge med på andre på Facebook og tilsvarende, men det er nok noen utover Norges Forsvar som gjør det. Damen i overnevnte artikkel så bare på festbilder som alle som er innlogget tydeligvis har tilgang til. Ellers på nettet er det mange som legger ut festbilder og annet på nettsteder som hvem som helst kan se uten å måtte ha noe brukernavn.

Alt du gjør på Internett vil bli brukt mot.. hvem??

I USA heter det seg at “Everything you say can and will be held against you“.

På Internett er det noe å ha i bakhodet! Husk at husverten kan finne på å se på festbildene tatt i leiligheten du leier om du legger dem ut i bloggen din, på Facebook eller andre steder. Husk også at den du minst vil skal se det du legger ut på Internett kommer til å se det.

Og viktigst: Husk at alt du legger ut på Internett berører andre i like stor grad som deg selv. Det sto ingenting i overnevnte artikkel om hvem det var som la ut bildene damen i England tilfeldigvis så. Jeg gjetter det var en eller annen som tilfeldigvis var innom festen. Kanskje det var en venn av den som hadde festen. Én ting er ihvertfall sikkert: Det skal ikke mye til før det vennene dine gjør på Internett berører deg, og du bør være forsiktig med hva du gjør på nettet hvis du vil unngå å gjøre noe som kan få negative konsekvenser for venner og kjente. Selv tilsynelatende uskyldige bilder fra en fest du var på kan føre til at den som hadde festen mister leiekontrakten…

Jeg spiller mye sjakk, mest i virkelighetens verden og en god del på datamaskinen, noe mot tilfeldige på FICS (Free Internett Chess Server) og noe mot sjakkkalkulatorprogrammer.

GNU/Linux alternativene

På GNU/Linux er det vanlig å lage rene tekstbaserte programmer som gjør én ting veldig bra og uavhengige grafiske programmer som ser pene ut og under panseret knapt gjør mer enn å gi kommandoparametre til de tekstbaserte programmene. Når det gjelder sjakk så finnes det tre programveralternativer de som vil ha en datamaskinmotstander:

• GNU Chess
• Sjeng
• Crafty

Det er de tre alternative datasjakkmotstanderne. Disse sjakkprogrammene kan brukes som motstandere i en haug av grafiske sjakkgrensesnitt som f.eks

• xboard
• eboard
• knights
• glchess

Du får GNU Chess, Sjeng eller Crafty som motstander uansett om du spiller mot maskinen i eboard eller xboard ettersom alle de overnevnte sjakkspillene “bare” er grafiske grensesnitt for “rene” tekstbaserte sjakkmotstandere.

Personlig har jeg blitt ganske luta lei av å spille mot Sjeng og Crafty og GNU Chess. De er rett og slett altfor dyktige motstandere. De vinner alltid, og jeg har blitt litt lei av å tape mot dem gang på gang på gang på gang.

Øyvind Sæther trenger ikke gjøre mange trekk for å sette AlphaChess i sjakk matt på vanskelighetsgrad novice

AlphaChess, derimot..

I dag så jeg etter frie/eventuelt gratis sjakk-programmer for Windows for å gjøre det mulig for en venn av meg å tørrtrene mot datamaskinen istedet for å alltid tape mot meg. Så fant jeg AlphaChess. AlphaChess er ikke fri programvare, men det er gratis og tillatt å distribuere eksakte kopier (“freeware”). Programmet er laget for Windows og fungerer perfekt i WINE under GNU/Linux.

AlphaChess har en egen sjakkmotor med tre ulike vanskelighetsgrader:  “novice”, “skilled” og “expert”.

Nybegynnerinnstillingen “novice” slår jeg glatt med hue under armen og armen i bind.

“Skilled” er litt utfordrende, men jeg må gjøre en grov tabbe eller tre før AlphaChess skal få overtaket, og selv da er det mulig å snu spillet.

“Expert”, derimot, er ganske så utfordrende. Det er morsomt og lærerikt og utfordrende å spille mot AlphaChess sin “ekspert”-innstilling, men det er langt ifra umulig å gruse AlphaChess selv på denne innstillingen.

Ikke for varm og ikke for kald

Alt i alt synes jeg AlphaChess er ett ganske perfekt sjakkspill fordi det ikke er altfor dyktig. Selve sjakkdelen er rett og slett så dårlig i forhold til andre sjakkspill at det faktisk er mulig å slå den uten å være sjakk-proff som deltar i turneringer og ellers klarer å vinne sjakk mot vanlige dødelige uten å se på brettet.

AlphaChess "Skilled" er ikke fullt så skilled

Hvis jeg begynner å spille mer og lærer meg mer åpningsteori og leser noen sjakkbøker så kanskje jeg en vakker dag kan spille mot GNU Chess, Sjeng og Crafty med ett håp om å vinne. Inntil den tid kommer blir det nok mange runder mot AlphaChess.

Ett typisk skjermbilde fra Windows XP

Neste uke stopper Microsoft all støtte for Windows XP og Office 2003 fra 14. april – med unntak av store bedrifter med dyre support-avtaler, selvfølgelig.

Finnes det sikkerhetshull i Windows XP så vil de heretter forbli åpne

Det er dårlig nytt for de som bruker dette propietære operativsystemet ettersom det betyr at det ikke kommer flere oppdateringer, hvilket betyr at alle sikkerhetshullene som oppdages etter 14. april vil forbli åpne for alle hackere og andre med Internett og dermed tilgang til nettsteder som milw0rm. For erfarne Windows-brukere spiller det kanskje ikke så stor rolle, men det betyr at den gjennomsnittlige Windows-brukeren vil slite med ormer som Conficker frem til de bytter datamaskin eller operativsystem. Til tross for advarsler om verdens undergang på grunn av Conficker 1. april i år gikk verden trutt videre uten noe problem. Men den er en marginal liten orm, det finnes tusen andre som er så mye værre. Og Conficker mottar stadig oppdateringer, så de som skrev at den “kan slå til” 1. April har ett poeng, den kan slå til når som helst.

Går verden under om du ikke får oppdatert operativsystemet?

En god nabo som  jeg av og til spiller sjakk med bruker fortsatt en gammel og velbrukt datamaskin med Windows 98. Det er mange, mange  år siden Microsoft erklærte det operativsystemet EOL (End-Of-Life). Til tross for at han ikke får installert nye programmer eller  oppgradert de han har så fungerer maskinen helt greit for hans bruk. Det samme vil Windows XP gjøre i mange, mange år fremover. Uansett om datamaskiner med Windows XP vil fungere greit vil datapressen og spesielt selgere i elektronikkbutikker fortelle deg at du må gjøre noe nå for å unngå dommedag.

Så hva er løsningen? Kjøpe ny PC?

Microsoft og dataindustrien generelt ser helst at du løper ut og kjøper ny datamaskin med Microsoft sitt nyeste operativsystem for å unngå at den gamle datamaskinen med Windows XP plutselig eksploderer i ansiktet på deg. Å bare kjøpe Microsofts nye utgave av Windows holder neppe, fordi maskinvarekravene for å bruke det er så høye at det knapt fungerer responsivt på splitter nye datamaskiner.

Det finnes ett bedre alternativ: Bytt programvaren istedet for å bytte maskinvaren. GNU/Linux-operativsystemet har nå blitt så modent og brukervennelig at det nå er ett flott alternativ til Microsofts Windows-produkter. GNU/Linux-varianten Ubuntu er ett veldig godt alternativ. Det fungerer greit på alt fra avlegs til topp moderne datamaskiner, og utvalget av programmer er rikt. Programvare som nettleseren Firefox og kontorpakken OpenOffice fungerer likt på Windows og GNU/Linux. Og best av alt: GNU/Linux-varianter er gratis. Redd fordi du bruker Windows XP som nå blir erklært dødt og ustøttet? Prøv GNU/Linux før du kjøper ny datamaskin. Sannsynligvis kan du bruke den du har  i mange, mange år fremover – om du velger rett programvare.

Harddisker fylt med warez fra The Pirate Bay på tilbud

Det er svenske WebHallen.com som idag “tillsammans med The Pirate Bay och Western Digital” har tilbud på “en färdig bundling med de populäraste filmerna, spelen och musiken, direkt på disken!”

Det tar tid å fylle en terabyte med film og musikk. Spar båndbredde og la webhallen gjøre jobben for deg.

Jeg bruker vanligvis ett trådløst USB-tastatur som går på batterier. Av og til har jeg ingen oppladede batterier klare når disse går tomme fordi jeg har brukt dem i kameraet mitt eller noe i den duren. Når det skjer tyr jeg til ett steingammelt AT-tastatur som tilkobles gjennom PS/2-porten.

Jeg er ganske kjapp på tastaturet. Av og til fører det til en kjernefeil som har vært i Linux-kjernen siden 2007.

Feilen gjør at knapper jeg ikke har trykket på “henger seg opp” når jeg raskt trykker på en kombinasjon av helt andre knapper. Det skjer meg altfor ofte når jeg bruker det steingamle tastaturet.

Feilen er kjent som Linux bug 9714 og ble først rapportert Oktober 2007. Det har med andre ord gått halvannet år uten at denne feilen har blitt rettet.

Linux og sær obskur maskinvare

Det er helt greit at Linux-kjernen ikke støtter all mulig obskur og lite utbredt maskinvare. Det er greit at visse funksjoner på sære ting som for eksempel en Playstation-joystick-til-USB dings (jeg har en fra RockFire som jeg bruker til å spille arkadespill med XMAME) ikke fungerer (f.eks risting). Men stadig feilende tastaturstøtte???!!!??!1!!!? Som ikke har blitt rettet halvannet år etter første feilrapport????

Tastatur er tross alt en ganske grunnleggende del av en datamaskin. Standard PS/2-port tastatur  er ikke ny, mystisk eller spesielt ukjent maskinvare. At slike tastatur ikke har fungert siden utgave 2.6.22 av Linux-kjernen og fortsatt ikke fungerer som de skal er rett og slett latterlig.