Mot slutten av 2007 skrev jeg par hundre linjer PHP-kode som legger til kommentarsporing på WPMU-baserte nettsteder som dette. Jeg la ut kildekoden under lisensen GNU GPL, som er en fri programvare-lisens.

23. August la D. Sader ut en sterkt omskrevet og radikalt forbedret utgave av WPMU-innstikket mitt.

Det var lettere for D. Sader å lage en slik forbedring fordi han hadde full tilgang til kildekoden jeg skrev, og han hadde rett til å endre og gjenbruke all min kildekode i hans utgave.

Nå slipper jeg å skrive disse forbedringene selv, jeg kan ganske enkelt bruke hans utgave og nyte godt av forbedringene han har gjort.

Slik blir fri programvare forbedret og vedlikeholdt - om den orginale forfatteren slutter Ã¥ vedlikeholde programkoden sÃ¥ er det alltid noen andre som tar tak i kildekoden og studerer og forbedrer den. Slik fikk vi operativsystemet GNU/Linux, bloggprogramvaren WPMU og mye annen programvare som jeg bruker hver dag. Fri programvare er en god ting…

Nå har jeg fått meg nytt Oslo-telefonnummer, det nye nummeret er 21996727. Nummeret fikk jeg billig fra norske Televoip og de tar ingen månedsavgift for å ha nummeret.

Jeg klarte ikke Ã¥ finne ut hvor pÃ¥ Televoip sine sider SIP-brukernavnet og passordet var gjemt pÃ¥ egenhÃ¥nd, men en e-post til “support” ga raskt svar med gode instruksjoner.

Prisene Televoip tar for Ã¥ ringe ut er mistenkelig like Phonzo’s “cash” abbonnement. 14 øre minuttet med oppstartsavgift pÃ¥ 0.49 øre til fasttelefoner er ikke altfor billig - selv om det selvfølgelig er sÃ¥ mye mindre enn hva Telenor tar. Utenlandsprisene deres er heller ikke Ã¥ klage pÃ¥, f.eks tar de ogsÃ¥ 14 øre til fasttelefoner i Sverige. Ikke at ringeprisene spiller for stor rolle, jeg har allerede greie løsninger pÃ¥ utgÃ¥ende samtaler og ville bare ha ett fast telefonnummer uten mÃ¥nedsavgift, men det er koselig Ã¥ se at de ikke er altfor høye om jeg noengang skulle trenge dem.

SIP er en Ã¥pen standard for telekommunikasjon over Internett (VOIP) som støttes av en haug av “softphone” PC-programmer (Twinkle, Ekiga, etc) samt ett lite utvalg av fysiske telefoner. Med en SIP-telefon er det mulig Ã¥ ringe alle andre som har en SIP-telefon gratis. Det er ogsÃ¥ mulig Ã¥ fÃ¥ telefonnummer som kan nÃ¥s fra det vanlige telefonnettet fra en haug av ulike leverandører, og det er tusenvis av selskaper som tilbyr utgÃ¥ende samtaler til variable priser. I motsetning til den umoralske lukkede Skype-programvaren kan man med SIP velge mellom tusenvis av konkurrerende leverandører, og med SIP-kompatibelt utstyr (enten softphone eller fysisk telefon) fra en hvilken som helst leverandør kan man ringe hvem som helst med SIP-kompatibelt utstyr fra en hvilken som helst annen leverandør. SIP er en Ã¥pen standard. Skype, derimot, er umoralsk fordi det bare er mulig Ã¥ ringe gratis med Skype til andre som ogsÃ¥ bruker Skype - og skal du ringe ut til det vanlige telenettet med Skype sÃ¥ mÃ¥ du kjøpe ringetid av Skype-selskapet. Jeg nekter Ã¥ installere Skype, for Skype er ikke fri programvare — men jeg bruker SIP.

Siemens Gigaset C450 IP
Jeg har en fysisk DECT SIP-telefon fra Siemens som jeg er veldig fornøyd med. Den fungerer pÃ¥ samme mÃ¥te som en hvilken som helst annen trÃ¥dløs telefon sÃ¥nn rent bortsett ifra at den er tilkoblet Internett via en ethernet-kabel istedet for det “gammeldagse” telenettet.

Jeg betalte i underkant av en tusenlapp for telefonen - med porto.

For noen uker siden så jeg at Clas Ohlson har tilbud på denne telefonen. Til 497 SEK. Det er veldig billig for denne telefonen, så jeg bestilte en slik telefon fra nettsiden deres.

Ikke mulig å levere
Etter en og en halv uke fikk jeg ett brev fra Clas Ohlson i posten. “Bäste kund!”, sto det. Det er vel meg, det, etter min første nettbutikk-bestilling er jeg tydeligvis Best Kunde. Det var hyggelig Ã¥ høre at jeg er Best.

Det var derimot lite hyggelig Ã¥ lese at de “ikke lenger har mulighet” til Ã¥ levere telefonen som jeg bestilte ettersom den har “utgÃ¥tt”.

Stadig på tilbud
Av og til går butikker tomme for varer. Av og til utgår varer.

Men hvorfor i alle dager er denne “utgÃ¥tte” telefonen stadig pÃ¥ tilbud pÃ¥ nettsidene deres?!? Som dokumentert av følgende skjermdump, tatt i gÃ¥r, sÃ¥ er telefonen stadig til salgs pÃ¥ nettsidene deres.

Har de slike tulletilbud for å lokke kunder til butikkene deres i håp om at de kjøper noe annet når de først er der og finner ut at det de kom for å kjøpe ikke er tilsalgs? Satser de på at noen bestiller en liksom-på-tilbud-vare og en annen vare på nettbutikken deres slik at de kan selge flere fullprisvarer? Hva er det egentlig Clas Ohlson driver med? Leker de butikk?

Jeg fikk ett Canon MV20 videokamera teknologi av en særdeles snill nabo/reservebestemor.

Hun hadde ikke brukt det på lang tid og batteriet som holder liv i klokken hadde tydeligvis gått tomt. Kameraet ba meg ihvertfall om å stille datoen.

Husker du den “Ã¥r 2000 feilen” propagandaen som ga dataindustrien millioninntekter pÃ¥ slutten av 90-tallet?

Videokamera med maks 20 års forventet levetid

MV20 kameraet har en tilsvarende feil. Det er helt umulig å stille inn årstall utenfor intervallet [2000-2020].

Det er mulig det gÃ¥r Ã¥ hacke cameraets programvare slik at det gÃ¥r Ã¥ fÃ¥ det til Ã¥ vise riktig dato ogsÃ¥ etter 2020. Kanskje jeg ordner meg nytt videokamera innen den tid. Kanskje ikke. Jeg har i det minste 12 Ã¥r pÃ¥ Ã¥ skaffe nytt eller fikse “feilen”.

Grunnen til at jeg idetheletatt skriver om dette og klager ut i bloggsfæren er at jeg synes det er litt for sært. Det er innlysende at det ikke er noen teknisk grunn til at de valgte Ã¥ tillate intervallet 2000-2020, Canon gjorde det ikke fordi de bare hadde 3 bits Ã¥ bruke pÃ¥ datoen. Neida. Det var ganske enkelt noen som hardkodet “2000-2020″ som en tillatt grense og synes den var passende. Hvorfor ikke 2000-2099 i det minste?

Og når vi snakker om bits og bytes..

Canon markedsførte to MV20 modeller da kameraet var nytt.

MV20, som jeg har. Og MV20i, merk i’en, som ogsÃ¥ hadde muligheten til Ã¥ spille inn digital video gjennom firewire-tilkoblingen forran pÃ¥ kameraet.

I min søken etter en løsning pÃ¥ dato-problemet fant jeg ut at en kick ass hacker (begrep jeg liker etter ett datatidsskrift omtalte meg som en for noen Ã¥r tilbake) har lekt litt med teknikken og funnet ut at forskjellen pÃ¥ “billig”-modellen MV20 og den dyrere og mer fancy i-varianten MV20i er to bytes i programvaren som velger om kameraet skal akseptere digital video inn eller ikke. Denne enkle guiden forklarer hvordan man kan “oppgradere” ett Canon MV20 videokamera til den dyrere MV20i-modellen. Guiden sier ingenting om hvordan man fÃ¥r kameraet til Ã¥ akseptere Ã¥rstall etter 2020, men pytt. Jeg har 12 Ã¥r pÃ¥ Ã¥ finne ut av det…

De fleste klientprogrammene for fildelingsnettverket Gnutella lar deg se hvilke filer andre brukere av nettverket deler. Ganske sÃ¥ mange av de som bruker fildelingsprogrammer finner konfigurasjonen sÃ¥ vanskelig at de deler langt mer enn hva som er lurt av dem…

Det kan være lite lurt Ã¥ dele filer som heter noe slikt som “Brukernavn og Passord”.

Det kan være spesielt lite lurt å dele slike filer om slike filer for sikkerhets skyld faktisk inneholder en liste over brukernavn og passord og man handler i verdipapirer og bruker ulike nettbaserte finanstjenester som ikke krever mer for å logge inn enn det som står nedskrevet i slike filer.

Bankene bruker skrapekort med koder eller små elektroniske dingser for å logge på i tillegg til brukernavn og passord. Kanskje aksjehandel og tilsvarende tjenester også bør ha sikkerhetsløsninger som krever mer enn brukernavn og passord? Og ikke minst: er det lurt å bruke fildelingsprogrammer om man ikke kan nok om data til å forstå hvilke filer og mapper man deler og ikke deler med gudoghvermann som har en Internett-forbindelse?

I fjor sommer ble 75 år gamle Sigbritt Löthberg fra Karlstad i Sverige verdensberømt for å ha verdens raskeste Internett-forbindelse. Hun var tilknyttet verden i en hastighet av hele 40 gigabit pr sekund, dvs 40.000 megabit/s. Til sammenligning er ADSL-forbindelser vanligvis under 1 mbit/s ut og 2-24 mbit/s inn.

SÃ¥ hvilke gleder kan man oppleve om man har verdens raskeste Internett-forbindelse, og hva kan man bruke den til?

Ifølge Hafsteinn Jonsson, sjef for Karlstad Stadsnät sitt fibernettverk, brukte Sigbritt Löthberg Internett-forbindelsen “for det meste til Ã¥ tørke klær”. “Utstyret var stort og genererte mye varme,” sa han nylig i en lokal publikasjon og la til at “prosjektet var en stor suksess”.

NÃ¥ har de fjernet det store utstyret og nedgradert forbindelsen hennes til 10 gigabit/s. Det er mindre, men fortsatt vanvittig mye raskere enn hva de aller fleste kan skilte med.

Og det spørs om hun kommer til Ã¥ ha sÃ¥ liten hastighet særlig lenge. Ifølge Hafsteinn Jonsson vurderer de sterkt Ã¥ gi henne en 100 gigabit forbindelse i løpet av sommeren “sÃ¥ hun kan tørke naboenes klær i tillegg til sine egne”. Jaja.

Det er verd å nevne at Sigbritt Löthberg er moren til Peter Löthberg - en interessant kar som har hatt en finger med i utbyggingen av viktige fibernettverk i Sverige i mange, mange år.