På Mandag dro Marianne Aulie en frekken på NRK P3 og fortalte kjapt i et direkteintervju at Morten (sn)Abel og Marius Holst dopet henne ned og forsøkte å volda henne for 14 år siden. NRK synes det, som vanlig, var høyst nødvendig å sensurere dette vekk fra arkivene sine, og resten av den “etablerte” pressen ble raskt enige om å aldri mer nevne navn i forbindelse med denne saken.

Tror “pressen” at det fortsatt finnes noen som ikke har fått med seg at det var Morten Abel og Marius Holst hun navnga? I dag, Fredag, har Verdens Gang en av deres vanlige svada-artikkler om “saken” hvor de forsatt snakker om “navngitte kulturkjendisser”. Det utelukker ihvertfall at Morgen Abel er kokk - som jeg først fikk for meg. Jeg har hørt “Morten Abel” i en eller annen sammenheng, så han ersikkert “kulturkjendis”, hva nå det betyr. Denne Marius Holst har jeg derimot aldri hørt om. Han er sikkert ikke så viktig.

På Mandag fløy debatten om disse gutta, med navn, på #norge på EFNet. Da jeg gjorde et søk på Bloggrevyen på Tirsdag var navnene på gutta listet i ingressen på halve listen over blogger. Hvem er det pressen “beskytter” mot denne farlige informasjonen når de fortsatt ikke nevner navn? En eller annen fyr i telt på Hardangervidda?

Men hva om de ikke er skyldige?

Det vil tiden vise. Hvis de er uskyldige så må de sannsynliggjøre at Marianne Aulie løy og kjøre en injuriesak. Hvilket gjør at Marianne Aulie kan få oppreisning for en 14 år gammel straffesak som hun ellers ikke ville kommet noen vei med. Hvis disse b-kjendisene graver seg ned og håper han karen i telt på Hardangervidda og en håndfull andre ikke har fått med seg at joda, det var dem som ble navngitt, så sier det sitt.

Jeg aner ikke Aulie sitt motiv. Kanskje det var den eneste måten hun så for å få “rettferdighet” for å bli ferdig med noe som har plaget henne lenge? Veldig få voldtekstsaker blir til mer enn grøt innen Norge’s parodi av et rettssystem. Var det et PR-stunt? Neppe. I så fall det det rareste PR-stuntet jeg noengang har sett.

En siste liten ting: Dop-voldtekter skjer og er altfor vanlig. Da jeg var sånn omtrent 17 år var jeg på en fest hvor en kar jeg kjente sånn halvveis kom bort til meg og sa “NN ligger der inne helt neddopa, det er bare å gå og forsyne seg”. Jeg skjønte ikke bæret av hva han mente med det der, men tre uker senere fortalte en veninne som var på den noe fuktige festen at NN hadde anmeldt tre av de som var på festen for voldtekt. Hvordan det gikk med den saken innen rettssystemet, det aner jeg ikke. Men jeg vet med sikkerhet at de gutta definitivt var skyldige.

Hva skjedde egentlig med Marianne Aulie, Morten Abel og Marius Holst? Hvem vet. Jeg vet ikke engang om de kjente hverandre for 14 år siden, om noen noengang har sett dem på samme fest, og om de dopet henne og forsøkte å voldta henne, det er det sannsynligvis bare de tre som vet.

Men én ting er jeg sikker på: Denne nyheten av ingen viktighet kommer til å bli melket for alt den er verd som en distraksjon fra nyheter av faktisk viktighet i “pressen” i lang, lang tid fremover…

“Starwars in Iraq” er en ca 25 minutter lang dokumentar av Maurizio Torrealta and Sigfrido Ranucci om den avanserte nye våpen-teknologien som testes og brukes i Irak, Libanon og Norge. I åpen krig brukes “ikke-dødelige” våpen visstnok til å “uskadelig-gjøre” fiender uten å drepe dem; i Norge brukes slike våpen til skjult tortur av lovlydige borgere. Millioner av kroner brukes i dag til å utvikle slike våpen, og bruksområdene er mange: politisk aktive verden over rapporterer i disse dager om grov tortur ved hjelp av denne teknologien, og som det fremgår av nettsidene til terrorist-nettverket Forsvarets Forskningsinstitutt så er interessen for denne tortur-teknologien stor også i Norge (lokale terrorist-organisasjoner tilknyttet terror-nettverket PST, som f.eks Asker og Bærum politikammer, bruker aktivt slike våpen mot lovlydige borgere som benytter seg av ytringsfriheten). Bruk 25 minuter på å se denne dokumentaren, med mindre du er dum som ett brød eller taus som en mus så er dette teknologi du lett kan få ett uvelkomment møte med.

last ned med bittorrent

Av en eller annen grunn har jeg kastet bort mer tid på artikler om Se og Hør de siste ukene enn jeg har brukt på å lese Se og Hør i løpet av hele mitt korte liv.

Avis-promoteringen av Se og Hør består stort sett i å fortelle hvordan Se og Hør selv skaper nyhetene de skriver om. For eksempel arrangerer de fester der de inviterer b-kjendiser, tar noen bilder og så skriver om disse b-kjendisenes ville fest-liv. Hvis det ikke skjer noe verd å skrive om, så er det like greit å provosere frem noe å skrive om.

I dag fortalte NTB, gjennom sitt talerør Aftenposten under overskriften “Se og Hør betalte tur for Siv Jensen“, at Se og Hør spanderte en weekend-tur på politikeren Siv Jensen (fra det fascistiske partiet FRP). Dette er visstnok en skandale.

Nå. Vær ærlig. Hva ville du svart om Hvis Se og Hør ringte deg og sa “Du, trenger du en ferie? Vi betaler reisen, betaler oppholdet og for sikkerhets skyld gir vi deg ett klekkelig beløp når du kommer hjem igjen. Alt du trenger å gjøre er å la oss ta noen bilder og gi oss en replikk eller to som vi kan bruke. Innholdet i reportasjen finner vi, som vanlig, på selv. Så, hva sier du?”

Og så litt vill spekulasjon. Kan det være slik at disse “journalistene” hos NTB som sender ut slike dypt interessante meldinger om Se og Hør sin virksomhet ikke blir invitert på disse Se og Hør festene og at de heller ikke har fått noe tilbud om en gratis ferie? ..bare ett spørsmål.

I dag var jeg ute og kjøre rundt 60 mil; ca. halvparten i Norge og ca. halvparten i Sverige.

Bompenger betalt i Norge: 145 kroner
Bompenger betalt i Sverige: 0 kroner

Veistandard i Norge: Elendig til middels
Veistandard i Sverige: Bra til meget bra

Uten å ta en krone i bompenger gir Sverige meget bra og behangelig brede veier til sin befolkning, mens Norge har en bompengering rundt hver sving og er likevel ute av stand til å lage hovedveier som er like brede og av like god kvalitet som fortau på bygda i Sverige…

Dette er Politimester og menneskerettighetsforbryter Torodd Veiding. Landets politimestre rapporterer direkte til sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste, som for øyeblikket er menneskerettighetsforbryteren Jørn Holme.

Grov “skult” statlig tortur utføres på vegne av terrorist-nettverket PST av “spesialavdelinger” ved Norge sine lokale politikamre, i mitt tilfelle “Asker og Bærum Politikammer”.

Torodd Veiding er, i likhet med Jørn Holme, en menneskerettighetsforbryter. Justisdepartementet har i sin glorie definert “terrorisme” som “politisk motivert vold”. Bildet over viser en terrorist. “Terrorister” er ikke skumle arabere slik media fremstiller dem. Norge sine terrorister har sjefs-stillinger ved landets politikamre.

I dag er det nøyaktig en måned til jeg må være ute av leiligheten. Nøyaktig hvor jeg flytter når den tid kommer er usikkert, men det blir ikke til et annet sted i Norge.

September 2005 begynte terrorist-organisasjonen “Politiets sikkerhetstjeneste” å utsette meg for daglig tortur, sabotasje, tyverier og annen terrorisme fordi jeg tør fortelle sannheten om “terrortrusselen” og “terrorangrepene” 11. September 2001. Tortur. Kun for å fortelle sannheten. Etter et halvt år bestemte jeg meg for at nok er nok og tok en tøff avgjørelse: Jeg flytter til utlandet. Hadet bra Norge, hadet bra alle jeg kjenner her, hadet bra venner og familie.

Jeg hadde aldri trodd at Norge bak fasaden er et land som torturerer lovlydige borgere som forteller sannheten der myndighetene beviselig lyver da jeg først la ut dokumentarer om 9/11 og påpekte at myndighetene (og media) vet sannheten og lyver med vilje og vitende i diverse Norsk-språklige forum. Enkelte har visst vanskelig med å forstå at myndighetene, og media, vet sannheten. Men så er tilfelle. Og de har visst den i mange, mange år. Jeg var ikke den første som har masse-mailet pekere til bøtter og spann med informasjon, haugevis har gjort det. Flere gjorde det tilbake i 2002.

Og jeg er heller ikke den eneste som blir torturert for å fortelle sannheten om 9/11. En jeg snakket med for første gang på morgenen i dag fortalte at han flytter til Island i sommerferien på grunn av tortur, sabotasje og terrorisme fra Politiets “sikkerhetstjeneste”.

Statlig tortur er noe alle som blir igjen i Norge bør ta alvorlig. Så lenge terrorist-nettverket Politiets “sikkerhetstjeneste” i “det skjulte” torturerer lovlydige borgere kun for å fortelle sannheten er det kun et spørsmål om tid før myndighetene i Norge begynner å åpenyst torturere lovlydige borgere som forteller sannheten der det kriminelle regimet som styrer Norge beviseliv lyver.

I praksis er det allerede helt åpenlyst at myndighetene i Norge torturerer “politiske motstandere”. Det står ingenting om det i den strengt sensurerte “pressen”, men på er det nå mulig å lese om haugevis av nordmenn som blir torturert kun for å bruke ytringsfriheten… men ikke la det skremme deg fra å bruke ytringsfriheten. Husk at jo flere som forteller sannheten, jo mindre er sannsynligheten for at du vil bli utsatt for tortur. Og vær også klar over at så lenge Norge praktiserer skjult statlig tortur, så er det bare et tidsspørsmål Norge begynner å helt åpenlyst torturere. Protester mens du kan.