Under “pågående kampanjer” forteller Indymedia Norge at:

”Vi kjemper ikke kun mot det militære, men mot kapitalistiske bedrifter. Dette må være helt klart. Et angrep på en hvilken som helst bedrift, har sin fulle legitimitet. En hver slik aksjon bør av både den antikapitalistiske bevegelse og av antikrigsbevegelsen bli hilst velkommen. Boykott deres varer, knus deres bedrifter. Dette er å bli sett på som en oppfordring!” Det holder ikke at det er norsk, for også Norge deltar i den nye verdensordenen. Det kommer ikke kun an på hvem, foruten på hva og hvordan. Om det er miljøvennlig og rettferdig!

Boykott av varer og tjenester er en ypperlig måte å kvele kriminelle bedrifter og organisasjoner - og den beskrivelsen passer i dag det store flertallet. Men å bokstavelig talt angripe og knuse - noe sikkerhetspolitiet i Norge daglig gjør mot journalister, aktivister og andre som forteller at hele “krigen mot terror” er en bløff, kritiserer NATO, etc - det er vel litt drøyt. Informasjonsangrep, derimot, er en veldig god idé. Folk bør f.eks være klar over at Aker Kværner er et selskap involvert i å bygge konsentrasjonsleire når de lurer på om de bør kjøpe produktene deres eller ikke. Vold er ikke bra. Informasjon og boykott er derimot ypperlige måter å angripe både bedrifter og tyranniske regimer som f.eks det som for tiden regjerer i Norge.

“Etablert media” har så lenge jeg kan huske konsekvent servert løgn, halvsannheter og ren propaganda som “nyheter” og duger knapt til å følge med på hvaslags propaganda Norge’s befolkning blir programmert med for øyeblikket. Etter USAs militære massemyrdet 3000 sivilie i en militæraksjon 11. september 2001 og la skylden på den medie-skapte myten “Al-Qaida” ble det enda værre, og mange av “nyhetene” som serveres gjennom NTB, NRK, TV2-gruppen, VG & Aftenposten (Schibsted) og Dagbladet (Jens P. Heyerdahl) er i praksis direkte oversettelser av Pentagon-spinn.

Bloggen “Uten Grenser” oppfordrer til boikott av VG & Dagbladet’s bloggtjenester og det støtter jeg helhjertet. Men hvorfor stoppe der? Boikott Schibsted (VG) og Dagbladet punktum. Og resten av mediene som lyver om 9/11 - og alle andre emner for den saks skyld. Hvis meda feilinformerer om noe og du påpeker det og de fortsatt fremmer en løgn som fakta (noe som er helt vanlig om NATO eller myndighetene i Norge ønsker en sak vinklet på en spesiell måe) så er det bare å innse at mediet ikke er til å stole på og derfor bør boikottes 100%.

Vil å boikott få “etablert media” til å endre seg? Vil de f.eks plutselig fortelle at USA utførte 9/11 for å rettferdiggjøre to invasjoner? Neppe. Jeg gjetter at Schibsted vil gå konkurs får konsernet bestemmer seg for å slutte å lyve til kundene sine. Men boikott av slike medier vil gi rom for andre medier. Og det er viktig. Norge trenger uavhengige medier. Såvidt jeg kan se finnes det ingen pr. i dag.

Det første verset av “Ved pressefrihedens død“, som gjengitt i Henrik Wergeland’s samlede verker, lyder:

Af Folkets Diadem forsvunden
er brat dets herligste Demant.
En Taare liig i Mulden runden,
den svulmed, glimred og forsvandt.
Vor Pressefrihed er forbi.
Og det er Spot at hedde fri.

Diktet er datert 1799, noe som sterkt antyder at det ikke var skrevet av Wergeland selv ettersom han i 1799 var knapt påtengt og veldig ufødt. Kanskje han likte diktet.

Kanskje diktet har rett. Kanskje pressefriheten døde i 1799. Kanskje før. Sannsynligvis ikke etter. Norge har ihvertfall aldri hatt noe i nærheten av faktisk fri presse så lenge jeg kan huske, pressen serverte systematisk propaganda da jeg var liten og siden har det bare blitt værre. Bare én ting har endret seg, før Internett var tortur mindre vanlig i Norge ettersom informasjon stort sett lot seg kontrollere gjennom den etablerte pressen, etter Internett kom forsvant den kontrollmekanismen og plutselig ble det “nødvendig” for det norske regimets terroristorganisasjon PST å torturere lovlydige borgere som deler informasjon som går imot hva regimet vil ha folk flest til å tro.

Om pressefriheten forsvant i 1799, før eller like etter tør jeg knapt spekulere i. Historiebøkene er basert på pressens propaganda gjennom tidene og er derfor tilnærmet verdiløse. Så jeg tør knapt gjette nøyaktig når pressefriheten døde, alt jeg kan si med sikkerhet er at det er veldig, veldig lenge siden.

I morgen er det Norge’s nationaldag - selveste 17. mai - og som vanlig kommer det norske kveget til å dresse seg opp i budnader og gudene vet hva for så å strømme ut i gatene for å gå tog. For alle aktivistene, journalistene og andre som blir overvåket og torturert bak den fine fasaden som det norske regimet viser frem på TV virker det hele både falskt og kvalmt.

17 mai er visstnok en feiring av den frie nasjonen Norge. I motsetning til Norge risikerer man ikke å bli torturert for å ytre sine meninger i et faktisk fritt land. Det er meningsløst og nærmest kvalmt å feire “nasjonaldagen” inntil eller med mindre det igjen blir trygt å ytre sine meninger uten frykt for tortur om man befinner i Norge.

For min del slipper jeg hele ståheien, svenskene feirer ikke 17. mai. Faktisk feirer de ikke sin egen nasjonaldag.

Kanskje Norge engang begynner åpne høringer i Stortingen om dagens systematiske tortur av journalister, aktivister og tilfeldig valgte borgere. Jeg har fortsatt et vagt håp om det. Og om det skjer kan det hende jeg tar sjangsen på å returnere til Norge. Inntil eller med mindre det skjer er forblir 17. mai en dag som på ingen måte fortjener noen form for feiring.

Cointelpro torturmetodene som brukes mot politisk aktive, kritiske journalister og tilfeldig valgte folk kun for øvelsens skyld i NATO-land som Norge er stort sett de samme som brukes i USA. Denne korte videoen er verd å se, selv om den er på engelsk og er laget som en beskrivelse av forholdene i USA gir den en helt korrekt beskrivelse av metodene den norske terrorist-organisasjonen Politiets sikkerhetstjeneste brukte mot meg dag ut og dag inn i et år helt til jeg fikk nok og flyktet fra Norge:

Targeted_Individuals_31.flv

Ettersom det er “valg”-år i år er det verd å merke seg at det er tverpolitisk enighet om å bruke disse torturmetodene mot ekte politiske motstandere, aktivister og andre kritikere. RV, SV, Venstre, Senterpartiet, “Kristelig” folkeparti, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet gir alle sin støtte til Politiets sikkerhetstjeneste sin sysematiske tortur av lovlydige norske borgere.

Fra tid til annen lar regimet i Norge befolkningen velge mellom ettpartiets ulike ansikter for å holde illusjonen av frihet i live. I år er det kommunestyrevalg og den norske befolkningen får nok en gang høre om saker av ingen viktighet fra varianter av det samme partiet slik at de i saueflokk kan gå til valgurnene og si hva de mener.

Demokratene er et lite parti utenfor ettpartiet og det partiets behandling i min gamle hjemkommune Bærum er et typisk eksempel på “demokratiet” i Norge. Bærum er en kommune der tortur av politisk opposisjon, kritikere og journalister er noe mer vanlig enn det er i resten av regimet, og det er noe tydeligere hvordan “valgene” kun er et spill for galleriet i Bærum enn det er i resten av landet. Valgstyret i Bærum synes det er formye forlangt å følge valgloven. I stedet nekter de demokratiene å stille til kommunestyrevalget i 2007.

Det er ikke så vanskelig å vinne et valg. Alt du trenger å gjøre er å bestemme hvem du får lov til å velge mellom. Slik de gjør i Bærum.