På Søndag var jeg på Luciakroning i Kristinehamns kyrka. Den årlige Luciakroningen er en ganske stor begivenhet i Sverige, og kirken var stappfull.

Begivenheten sto stort sett av sang fra jentekoret Voxette, kulturstipend-vinner My Åkerman Pyne, frelsesarméens korps & allsang. Og en veldig kort preken om hvordan lyset og mørket illustreres i lokalmiljøet ved at Kristinehamn nylig fikk en pris for å være Årets Ungdomskommune (eller noe slikt) samtidig som “nynazister” nylig masjerte gjennom byen (stort sett myndighetens provokatører og en håndfull som har latt seg lure med).

Den lokale propagandavirksomheten Nya Kristinehamns-Posten har hatt en halv side med bilde av de lokale Lucia-kandidatene med oppfordring til å stemme (mot betaling) i månedsvis. I går skrev de om søndagens kroning og de synes visst dette var førstesidestoff.

(klikk bildet for PDF)

Førstesidestoff eller ei, det var stemning, sangen var vakker, det var knapt noen preken og alt i alt var det det beste kirkebesøket jeg har gjort hittil.

I går kveld var jeg på borettslagets årlige Julebord i Kosekroken, borettslagets felleslokaler som nylig fikk nytt gulv. Der var det masse koselige mennesker og egenskrevne sanger og pent pyntet og haugevis av forskjellige gode ting på koldtbord og masse god dessert og kaker og det var i det heletatt knallbra.

I kveld tente vi juletreet på “gravhaugen” i midten av hesteskoen som utgjør bygningsmassen og det ser så fint ut, så.

Jeg har inntrykk av at en veldig liten andel av menneskene som uungåelig ser noe jeg har skrevet på ett nettsted jeg drifter, bidrar til, skriver for eller tilsvarende får ett noe som helst i nærheten av realitisk inntrykk av hvor lat slask jeg faktisk er.

Russland under kommunist-styret

I kommunist-russland ville de sannsynligvis klassifisert meg som en verdiløs dragdriver og plassert meg i en slavearbeidsleir i Sibir.

Sverige!

Her i Sverige har de hittil godtatt at jeg i praksis er en samfunnssnyltende dagdriver. De lar meg tilogmed utnytte det lokale biblioteket ved at de lar meg låne bøker som jeg kan skrive inn på svenska dikter og dermed videre sikre min videre tilværelse som en totalt latsabb.

Heldig

Jeg var nettopp innom flere lokale butikker, skobutikken der jeg kjøpte meg en rund boks med tykk svart skokrem, Coop kjøpesenteret og til slutt den lokale ICA butikken der jeg kjøpte det jeg uungåelig glemte på Coop.

Jepp. Det svenske regimet, som diktator Fredrik Reinfeldt styrer med jernhånd, lar meg kaste bort dagene på å skrive tull og tøys på Internett. Og til tross for det sjenker de meg tilgang til billige matvarer. I dag kjøpte jeg f.eks

• Melk. Melk er bra for skjellettet.
• Blandfärs. Regimet lar meg kjøpe 0.9 KG sammenkværna likdeler fra tusenvis av dyr for kun SEK 27.26.
• De lar meg også kjøpe billig løk.
• Og rapsolje.
• Og smør, og margarin, og tomat på boks, og sauser,

og jeg har det så fint, så fint, her i Sverige. Ihvertfall her. Lokale kilder forteller stadig at tortur for å delta i normal politisk aktivitet har blitt vanligere i Stockholm og Malmø de siste månedene. Her lar de meg leve som en slabbedask, kritisere både det lokale regimet og allierte regimer ved enhver anledning og på toppet av det hele gir de meg tilgang til mer enn nok billig mat til å spise meg mett hver eneste dag.

Borettslaget jeg bor i har ett eget lokale som heter Kosekroken. I kosekroken er det stadig sosiale arrangementer av ulike slag arrangert av og for oss som bor her på Djürgårdsplatået.

For tiden driver vi å pusser opp nede i Kosekroken - så det blir enda koseligere der. Vi legger nytt gulv. Laminatgulv (”fake” parkett). Hittil har det bare vært ett kjedelig grått betonggulv der, og det er kaldt og føelsesløst og alt annet enn koselig. Nå blir det nytt og varmt og ikke minst koselig gulv.

Naboen som bor under meg er til venste, naboen som bor rett over gangen til høyre. Begge er norske pensjonerte politimenn. Jeg bor så trygt, så. Dessuten er de de hyggeligste naboene jeg noengang har hatt.

Teamwork på Djürgården.

Etter stor innsats fra ti-tiden til klokken fire var vi sånn omtrent ferdig med halve gulvet i ett av de to rommene der vi skal legge laminatgulv.

Det blir så fint, så.

Jeg skal være med å herje i morgen også. Forhåpentligvis blir vi ferdig i løpet av uken, jeg tipper gulvet i begge rommene er ferdiglagt  Torsdag ettermiddag.

Det er faktisk overraskende lett å legge laminatgulv. Jeg trodde det var vanskelig, men etter de (mer) voksne og erfarne viste meg hvordan gikk det lekende lett.

Den delen av borettslagets befolkning som bor i Spania eller tilsvarende varmere land vinterhalvåret og de som bare har leilighet her som ferieleilighet blir nok positivt overrasket når de kommer på julebordet. Og på julebordet kommer de fleste, uansett om de bor i Norge eller Spania eller hvorsomhelst resten av vinteren (Dette borettslaget er litt spesielt, de fleste som bor her fast er nordmenn som kjøpte det som ferieleilighet og så fant ut at de trives så godt her at de valgte å flytte hit, resten er her bare på sommerhalvåret eller i helgene eller av og til. Det bor étt svensk ektepar her, resten er nordmenn).

Nå har jeg nettopp vært ute og gått en 3 kilometer lang tur i skogen sammen med nabofruene i borettslaget. For en tid tilbake var det en av dem som satt opp en lapp i alle oppgangene der det står noe sånt som “Bli med på tur hver dag klokken tolv, oppmøte utenfor”. Siden dengang har antall faste og sporadiske turgåere bare økt. Flokken som måter opp deler deg alltid i to grupper, en som går en 3 kilometer lang tur og de ekstra spreke som går 7 kilometer.

Det er ikke så ofte jeg blir med på disse turene, selv om jeg har noen vage planer om å begynne å gå tur hver dag. For det er alltid veldig koselig, det helt sikkert vanvittig bra for helsa og dessuten er det hyggelig å bli bedre kjent med alle nabofruene. Og når jeg sier nabofruene så mener jeg akkuratt det: Jeg er det eneste mannfolket som noengang blir med på disse turene..

Enkelt og genialt tiltak

Jeg hadde aldri tenkt over hvor enkelt det er å organisere en sånn lokal turgjeng før jeg så den lappen i oppgangen: Det er jo bare å sette opp enn lap der det står bli med å gå tur, tidspunkt, sted (som fx “utenfor”, “ved parkeringsplassen”, etc). Jeg synes faktisk det er genialt hvordan noe så enkelt kan gi så mye positivt, både helsemessig og sosialt.