Borettslaget jeg bor i har ett eget lokale som heter Kosekroken. I kosekroken er det stadig sosiale arrangementer av ulike slag arrangert av og for oss som bor her på Djürgårdsplatået.

For tiden driver vi å pusser opp nede i Kosekroken - så det blir enda koseligere der. Vi legger nytt gulv. Laminatgulv (”fake” parkett). Hittil har det bare vært ett kjedelig grått betonggulv der, og det er kaldt og føelsesløst og alt annet enn koselig. Nå blir det nytt og varmt og ikke minst koselig gulv.

Naboen som bor under meg er til venste, naboen som bor rett over gangen til høyre. Begge er norske pensjonerte politimenn. Jeg bor så trygt, så. Dessuten er de de hyggeligste naboene jeg noengang har hatt.

Teamwork på Djürgården.

Etter stor innsats fra ti-tiden til klokken fire var vi sånn omtrent ferdig med halve gulvet i ett av de to rommene der vi skal legge laminatgulv.

Det blir så fint, så.

Jeg skal være med å herje i morgen også. Forhåpentligvis blir vi ferdig i løpet av uken, jeg tipper gulvet i begge rommene er ferdiglagt  Torsdag ettermiddag.

Det er faktisk overraskende lett å legge laminatgulv. Jeg trodde det var vanskelig, men etter de (mer) voksne og erfarne viste meg hvordan gikk det lekende lett.

Den delen av borettslagets befolkning som bor i Spania eller tilsvarende varmere land vinterhalvåret og de som bare har leilighet her som ferieleilighet blir nok positivt overrasket når de kommer på julebordet. Og på julebordet kommer de fleste, uansett om de bor i Norge eller Spania eller hvorsomhelst resten av vinteren (Dette borettslaget er litt spesielt, de fleste som bor her fast er nordmenn som kjøpte det som ferieleilighet og så fant ut at de trives så godt her at de valgte å flytte hit, resten er her bare på sommerhalvåret eller i helgene eller av og til. Det bor étt svensk ektepar her, resten er nordmenn).

Nå har jeg nettopp vært ute og gått en 3 kilometer lang tur i skogen sammen med nabofruene i borettslaget. For en tid tilbake var det en av dem som satt opp en lapp i alle oppgangene der det står noe sånt som “Bli med på tur hver dag klokken tolv, oppmøte utenfor”. Siden dengang har antall faste og sporadiske turgåere bare økt. Flokken som måter opp deler deg alltid i to grupper, en som går en 3 kilometer lang tur og de ekstra spreke som går 7 kilometer.

Det er ikke så ofte jeg blir med på disse turene, selv om jeg har noen vage planer om å begynne å gå tur hver dag. For det er alltid veldig koselig, det helt sikkert vanvittig bra for helsa og dessuten er det hyggelig å bli bedre kjent med alle nabofruene. Og når jeg sier nabofruene så mener jeg akkuratt det: Jeg er det eneste mannfolket som noengang blir med på disse turene..

Enkelt og genialt tiltak

Jeg hadde aldri tenkt over hvor enkelt det er å organisere en sånn lokal turgjeng før jeg så den lappen i oppgangen: Det er jo bare å sette opp enn lap der det står bli med å gå tur, tidspunkt, sted (som fx “utenfor”, “ved parkeringsplassen”, etc). Jeg synes faktisk det er genialt hvordan noe så enkelt kan gi så mye positivt, både helsemessig og sosialt.

Ekteparret som hadde innbrudd for to uker siden inviterte meg to de to naboene som var med og pågrep en av innbruddstyvene på kaffe og kake idag og det var veldig koselig. De var veldig takknemmelige og ellers veldig hyggelige. Kaffen var god og det samme var kakene de serverte.

Jeg satt nettopp på verandaen og hørte på regnet plaske ned mens fire stearnlys brandt sakte men sikkert.

Det svenske regimets sekundære propagandakanal, SVT, forteller at røyk blir 1,50 dyrere og snus 2,70 dyere fra årsskiftet. Regimet melder dette som ett forslag som de i neste setning omtaler som om det allerede er avklart og vedtatt, noe det i praksis er.

Det er interessant at SVT i samme pressemelding nok en gang gjentar at her i Sverige er det den totalt udemokratiske fascist-staten EU som bestemmer og at det lokale EU-provins styret (”Regeringen”) ikke har noe de skulle ha sagt vedrørende lokal beskattning:

“Regeringen tillmötesgår även EU-kraven på likvärdig beskattning av öl och vin och föreslår höjd skatt på öl och sänkt vinskatt. En burk 5,2-procentig starköl blir i så fall 62 öre dyrare.” -SVT

Da jeg kom hjem så jeg lampen på parkeringsplassen som tennes automatisk av en bevegelsesdetektor gå av og på. Jeg syklet bort for å undersøke og på enden av raden med garasjer  sto det en bil med tre ungdommer. Jeg syklet bort til dem og da skrek en av dem stikk. Så kom en annen bort og prøvde å dra til meg. Slaget var noe talentløst og traff luften noen millimeter til venstre for øret mitt.  Jeg sa “javelja” og gikk av sykkelen og da trakk alle tre seg unna. Så syklet jeg kjapt bort til oppgangen der jeg bor, gikk inn og banket på hos naboen som bor under meg.

Han ringte bort til en annen nabo og sammen gikk vi tre bort til garasjene. De tre ungdommene var borte. En hvit tjuvkoblet bil med knust bakrute sto igjen. Vi ringte politiet og rapporterte denne bilen.

Mens vi sto der og ventet på politiet så vi plutselig de tre ungdommene komme gående oppover gaten. Så gikk de inn i en hage. Og så hørte vi ett høyt brak. Vi gikk bortover mot braket. Da vi kom bort til huset som hadde gitt lyd fra seg kom det tre ungdommer ut en port to hus nedenfor. En av dem hadde en rød bensinkanne som de tydeligvis hadde stjålet. Vi sa “hei” og de la på sprang og en av naboene, en tidligere politimann, fikk tak i en av dem og la han i bakken med imponerende effektivitet. Så ringte vi politiet nok en gang. Døren til boden utenfor huset de kom fra sto åpen. Det var nok der de hentet seg en bensinkanne, og hvem vet hva mer, to av dem slapp som nevnt unna.

Alle tre viste seg å være kronisk kriminelle kjenninger, politimennene som kom visste navnet på den pågrepne og hadde visst hatt endel med vedkommene tidligere. Naboen spurte hvor gammel gutten han pågrep er mens han lå i bakken. 18, sa han. 18 år og kronisk kriminell. Trist.