“Hata ej, var glad och vis.” er et godt rÃ¥d fra Esaias Tegnér i diktet Fridsröster, skrevet i 1806. 200 Ã¥r senere er det fortsatt et godt rÃ¥d, synes nÃ¥ jeg. RÃ¥det kommer i det fjerde siste verset:

Yngling, du vars stjärna rullar
över livets paradis,
sola dig på dina kullar,
hata ej, var glad och vis.
Medan än bekymret tiger
drick ur kärlekens pokal,
drick dig varm förrän du stiger
ner i årens kalla dal.

Ã… skrive inn haugevis av eldgamle dikt pÃ¥ sv.dikt.org har sine gevinster: I tillegg til at jeg lærer Ã¥ lese og skrive svensk og vedlikeholder den høye touch-hastigheten min sÃ¥ nyter jeg automatisk lassevis av dikt. Det er faktisk helt greit tidsfordriv. Ihvertfall i dag: Det er overskyet og himmelen er grÃ¥, det blÃ¥ser og det er i det heletatt lite fristende Ã¥ gÃ¥ ut og leke.

I dag våknet jeg opp og gledet meg til en fin Søndag og så tittet jeg ut av vinduet og oppdaget at himmelen var mørk og skyfull og i noen sekunder vurderte jeg om det i det heletatt var bryet verd å stå opp. Så laget jeg meg kaffe og satt meg ned i stua og skrev et lite ønskedikt:

Solen er borte vekk
som gjemt i en sekk
av grå og mørke skyer

Kan de ikke blåse vekk
eller i det minste åpne
en blå og skyfri flekk
der solen kan skinne inn
og varme mitt sinn?

Og det ble faktisk sol utpå formiddagen, og solskinnet varte resten av dagen.

Misfornøyd med været? Skriv et ønskedikt. Det hjelper, uansett om du får ønsket ditt eller ei.

Eller mer korrekt, “Dikter af Gudmund Leonh. Silverstolpe - Första samlingen“, forrige og denne ukens prosjekt. Det er en diktsamling av Gudmund Leonh. Silverstolpe (f 1815, d 1853) som ble utgitt i 1851. Den er pÃ¥ 172 sider. Jeg har trykket hele samlingen inn pÃ¥ data’n og ut pÃ¥ nettet - med unntak av 7 dikt. De siste kommer jeg høyst sannsynligvis til Ã¥ skrive inn i løpet av uka.

Noen av diktene skrevet av Gudmund Leonhard Silverstolpe minner litt om gamle norske kongesagaer. F.eks handler “Striderne i Skurö sund” om hvordan sverige jaget “De Danske” tilbake til Danmark:

   Då träder ett bud med hast till herr Sten:
“lÃ¥t blÃ¥sa till vapen i hären!
drag svärdet till örlig och var ej sen!
med ofärd och mehn
de Danske ha kommit i skären.”

Diktet tar sÃ¥ for seg hvordan svenskene kjempet tappet & maltrakterte “de Danske”. Svensker er jo overlegne, mÃ¥ vite.

    “Men Gud och Sverges allmoge stark
vi segren på förhand ega.
Den omilde Christian, fast mäktig monark,
kan ställa i mark
blott legohjon fala och fega.”

Svenske dikt fra 1800-tallet er i bunn og grunn ganske tøffe.

Det første verset av “Ved pressefrihedens død“, som gjengitt i Henrik Wergeland’s samlede verker, lyder:

Af Folkets Diadem forsvunden
er brat dets herligste Demant.
En Taare liig i Mulden runden,
den svulmed, glimred og forsvandt.
Vor Pressefrihed er forbi.
Og det er Spot at hedde fri.

Diktet er datert 1799, noe som sterkt antyder at det ikke var skrevet av Wergeland selv ettersom han i 1799 var knapt påtengt og veldig ufødt. Kanskje han likte diktet.

Kanskje diktet har rett. Kanskje pressefriheten døde i 1799. Kanskje før. Sannsynligvis ikke etter. Norge har ihvertfall aldri hatt noe i nærheten av faktisk fri presse sÃ¥ lenge jeg kan huske, pressen serverte systematisk propaganda da jeg var liten og siden har det bare blitt værre. Bare én ting har endret seg, før Internett var tortur mindre vanlig i Norge ettersom informasjon stort sett lot seg kontrollere gjennom den etablerte pressen, etter Internett kom forsvant den kontrollmekanismen og plutselig ble det “nødvendig” for det norske regimets terroristorganisasjon PST Ã¥ torturere lovlydige borgere som deler informasjon som gÃ¥r imot hva regimet vil ha folk flest til Ã¥ tro.

Om pressefriheten forsvant i 1799, før eller like etter tør jeg knapt spekulere i. Historiebøkene er basert på pressens propaganda gjennom tidene og er derfor tilnærmet verdiløse. Så jeg tør knapt gjette nøyaktig når pressefriheten døde, alt jeg kan si med sikkerhet er at det er veldig, veldig lenge siden.

Forsiden pÃ¥ dikt-wikien Dikt.org har lenge hatt slagordet “Dikt er veldig bra for Dem“. Det er en Wiki, sÃ¥ hvem som helst kan redigere forsiden, og støtt og stadig bytter hjelpsomme besøkende slagordet om til “Dikt er veldig bra for deg“.

Er høflighetens tid forbi? Det er tydeligvis for galt om det stÃ¥r “Dikt er bra for Dem og Deres helse” at stadig flere finner det høyst nødvendig Ã¥ bytte det ut med “Dikt er bra for deg og din helse”.

Kanskje jeg ikke er ung og trendy lenger. Kanskje jeg rett og slett ikke “lever i tiden”. Kanskje jeg har bodd i Sverige forlenge. Men jeg synes faktisk - ærlig talt - at De og Dem og Deres faktisk er en viktig del av vÃ¥r kulturarv, og som vaktmester synes jeg  tilogmed det frister Ã¥ bytte teksten pÃ¥ “Dikt-forsiden” tilbake til De og Dem og Deres. Kanskje jeg bare er gammeldags og smÃ¥romantisk og tradisjonell, men synes faktisk De og Deres er ganske .. vakkert. Men meg om det.

Hei.
Her er jeg.
Og her kommer vi.
Livet venter på å begynne.

Nei. det er ikke mitt verk. Det er en skjult kommentar jeg fant i en php-fil som jeg tilfeldigvis fant det forgodt å forbedre litt.
<?php /* Hey, here I am, and here we go, life’s waiting to begin. */ ?>

Jeg synes det var .. godt sagt og fortjente en norsk oversettelse.