Jeg gikk nettopp “ut” (på balkongen) og det var kaldt.

Høst.

Jeg erklærer herved at det nå er Høst. Som Olaf Bull skrev i diktet “Høst”:

Der er høst i dine øine,
høst, som blaaner imod kulde -

Slang.

Jeg synes det er trist å innrømme at det er kaldt ute om natten nå, at det ikke lenger er sommer og ikke minst at mengden sexy blondiner i marginalt med klær på Kristinehamns ørten turiststeder er i ferd med å avta dramatisk. Det er nesten uhørt.

Den gode nyheten er at nabolagets trær er fulle allsalgs modne-og-slangbare snæx som plummer, epler og pærer.

fra fjordårets mange tvilsomme hagebesøk

Ingen fugler kvittret da jeg bestemte meg for å forevige denne fredags morgenen med ett blogginnlegg. Jeg var i ferd med å slurpe i meg en stor kopp kaffe da det falt meg inn å gå ut på balkongen og ta et bilde av omgivelsene.

Ute.

På sideveggen av balkongen er det en gruppe fliser som utgjør ett bilde. Den ene langveggen vender ut mot verden og den andre er veggen inn stil stuen min.

Utsikt.

Jeg bor i en så og si helt lik blokk i den andre siden av en hestesko rundt oasen midt i dette bildet.

Slik så Djurgården i Kristinehamn ut den fredag morgenen. Det hadde regnet, og vannet lå fortsatt som et tynt svart lag over asfalten. Det var ikke noen ute og grillet i grillen som er synlig nederst tilvenstre i bildet. Det er heller ingen mennesker der alle de godt voksne kvinnene samles kveld etter kveld, synlig til venstre i misten av bildet (klyngen med hvite havemøbler). Det var, som nevnt, morgen.

Himmelen var gråhvit, men ingenting antydet av himmelen hadde planer om å åpne seg og pøse på med vann.

Rips, solbær og stikkelsbær hadde forlengs blitt modne, kalender’n hadde skiftet fra Juli til August, turismen var i ferd med å avta og mye antydet at høsten nærmet seg med raske skritt.

I dag er det Lørdag. Fra jeg sto opp til nå var det tilogmed en usedvanlig bra Lørdag. Helt til jeg bestemte meg for å ta en liten tur ned i “sentrum” (no’ hus og en pølsebu).

Ut døra

Jeg nynnet på en klassisk sang og var i det heletatt i godt humør da jeg gikk ut døra, ned tre trapper og ut blokkens ytterdør. Der, utenfor blokken, så jeg sykkelen. Alt så normalt ut. Men det var noe mer. Noe uvanlig. Noe var ikke helt som det skal være.

Så gikk det sakte opp for meg.

Bakhjulet på sykkelen er helt flatt.

Som en pannekake. Niks luft, niks mulighet for å sykle rundt, niks noe, helt flatt.

Lappesaker

Denne noe kjedelige åpenbaringen har satt meg i en lei posisjon. Nå må jeg enten sitte hjemme og sture i evig tid eller gå ut og lappe sykkelen, hvilket involverer å skru av hjulet, ta ut slangen og lappe den, vente, sette den inn i hjulet igjen og skru på hjulet igjen og alt det er mer enn jeg hadde planer om å gjøre i dag. Men jeg har vel ikke noe valg. Alternativet er å gå rundt, traske rundt uten sykkel, og det tar lang tid. Så jeg blir vel nødt til å lappe sykkelen. Nå.

Jeg våknet opp før vekkerklokka og det gjorde meg utrolig tilfreds. Så jeg lå og koste meg og koste med kosebamsen min og strakk meg og så sto jeg opp og tittet ut vinduet og utenfor er det grått og trist og overskytet og vått overalt og det gjorde meg litt skuffet, men pytt. Kanskje det blir sol i løpet av dagen.

I dag leste jeg rykter om at det er blåbær i skogen. Ettersom jeg foretrekker blåbær, rips, jordbær, stikkelsbær, bjørnebær, plummer og epler som godteri fremfor de ulike syntetiske blandingene av sukker & estoffer som de selger på butikken tok jeg meg en sykkeltur ut i skogen for å etterforske.

Ryktene er sanne. Det er blåbær i skogen nå!!! (*) Blåbær minner meg om høsten, og jeg klynger fortsatt fast til sommer & sol & badestranda (en 10-minutters sykkeltur unna) & blondiner i bikini, så på en måte er det litt trist å se at det allerede er fullt av blåbær i skauen. På en annen side var det vanvittig godt å spise blåbær igjen, lenge siden sist..

(*) Garanti om blåbær i skogen gjelder kun Kristinehamn, Värmland. Modenhet & bærmengde kan variere fra land til land.

Før ville jeg neppe gått helt i hundre over å se noe så enkelt som snø. Men nå er det første gang jeg faktisk ser snø denne vinteren.

Juleaften var gresset grønt.

Nyttårsaften var gresset grønt.

Nå er det hvitt, så hvitt.

Riktignok er det bare ett veldig tynt lag med snø, knapt nok til at landskapet ser hvitt ut. Men likevel. Det er hvitt. Som det pleide å være hjemme i Norge. Ikke at det er så stor forskjell på Norge og Sverige. Kanskje Norge også har vært uten snø hele vinteren, hva vet jeg. Men uansett. Det er snø her!

Kanskje jeg bør gå ut og lage meg en snømann? Barna i barnehagen ved siden av ser ihvertfall ut til å synes det er gøy å leke ute i snøen.