I løpet av de siste månedene har pressen skrevet side opp og side ned om det religiøse hodeplagget hijab.
Det er vel like før noen i Arbeiderpartiet, med diktator Jens Stoltenbergs velsignelse, går ut i pressen og forteller at de som bruker hijab er «radikal islam«.
Torsdag skrev Dagbladet om hvordan 20 år gamle Fouzia Tanveer ble nektet å jobbe med hijab på 7-eleven på Torshov. Kommunikasjonsdirektør Solfrid Flateby i Reitan Servicehandel, som eier 7-eleven kjeden, var rask med å fortelle at uniformsreglementet deres ikke sier noe som helst om man kan bruke ett slikt hodeplagg eller ikke. Derimot valgte den lokale sjefen, Suat Catalgöl, å sammenligne hijab med å stille på jobb i bikini.
Fra August 1999 til Juni 2002 jobbet jeg bak kassen på to ulike Statoilbensinstasjoner. Der sto jeg og solgte pølser utgått på dato, noe butikksjefen på Statoil i Sandvika tvang meg til under trussel om oppsigelse, i full Statoil-uniform.
Plutselig ble hijab-nekt tabu
Ville jeg fått lov til å bruke den kortarmede utgaven av Statoil-skjorten om jeg hadde hatt armene fulle av tatoverte hakekors? Ville jeg fått lov til å gå med en lue med ett politisk budskap på? Naturligvis ikke, selvfølgelig ville sjefen nektet meg i å gå slik på jobb. Å nekte noen i å bruke hijab, derimot, er plutselig så ille nå som pressen har brukt metervis med spalteplass på å skrive om hijab.
At den lokale 7-eleven sjefen har ett annet synspunkt enn Reitan Servicehandel når Dagbladet ringer og spør får være deres sak.
Generelt synes jeg at arbeidsgivere på arbeidsplasser der de ansatte bærer uniform bør få lov til å ha ett uniformsreglement innenfor rimelighetens grenser, og slike arbeidsgivere bør få lov å sparke, eller la være å ansette, mennesker som nekter å følge det. At naive usikre ikke-tenkende mennesker, som for eksempel kristne og muslimer, velger å tro på pølsevev fremfor å akseptere virkeligheten bør forbli deres problem.
Hvis en arbeidsplass har ett uniformsreglement så bør det gjelde likt for alle, inkludert religiøse. Og om Fouzia Tanveer synes det er for ille så kan hun finne noe annet å gjøre, det finnes tross alt haugevis av yrker uten noen form for kleskode. Da jeg gikk på videregående jobbet på telefonsalgsenteret til Direct Response Services i Oslo. Kanskje Fouzia Tanveer bør søke jobb der. Hijab, tatoveringer, hakekors, halvmeter høy hanekam, tryne fylt med 50 ringer eller annet tilsvarende er ingen hindring for å gjøre det godt som telefonselger.
Bra!
Som jeg selv ville sagt det..
Helt enig!
Jeg er så lei av denne diskusjonen, SÅ LEI!
Bare tull alle skal gå i kliss like uniformer på en kiosk. Det er ikke politiet vi snakker om. En servicehandler trenger ikke være like rigide i klesdrakten som politiet, men har full anledning til å tillate individuelle variasjoner, og det bør de også gjøre. De bør heller vurdere om det for eksempel er hygienisk forsvarlig. Å dekke til håret når man håndterer mat, er sånn sett ikke det dummeste. annerledes med tank top, som også mange treningssentre forbyr av hygieneårsaker. For kiosker som 7-11 må det være greit og ha muslimer og andre ansatte som ikke er avhengig av å ha fri i jula og påska, så jeg skjønner godt at de vil tillate hijab.
Hijab er en mote-ting som slett ikke har noe med relgionen islam å gjøre (bortsett fra den politiske-islam). Den er til og med fobudt brukt på offentlig sted i flere muslimske land.
Anbefaler å lese kronikken til Walid Al-Kubaisi i aftenposten: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article722052.ece
Når vi søker en jobb godtar vi også uniformen og reglene som arbeidsplassen har. Det virker som om dette er radikalislam. Her går hun på jobbintervju uten, og har ikke brukt hijab tidliger. Men når jobben er sikret stiller hun opp i det politisk og kvinneundertrykkende plagget. Er det for å provosere? Jeg tror det.
Helt enig med denne bloggen. Hijab er et personlig plagg og har ingenting å gjøre der det er et annet uniformsreglement. Skal muslimene særfordeles hvis ordet HIJAB skal taes med i uniformsreglementet? Da begynner det å gå over alle støvleskaft. INGEN skal ha noen form for særfordeler, og det at denne jenta ikke hadde hijab under intervjuet, men liksom begynte med den samme dag hun kom på jobb er direkte latterlig, men ikke minst så har hun ført arbeidsgiver bak lyset.
Venstresiden har tatt multikulturalismen som kongstanke. Målet med vår kultur er å feire mangfoldet – jo fjernere fra vår egen kultur, jo bedre. «Mangfoldsåret» i 2008 var en oppvisning av den typen selvgratulerende naivitet som får vanlige folk til å holde seg for munnen og se etter nærmeste toalett. Kulturdepartementets mangfold gav inntrykk av at vi er i ferd med å synge og danse oss inn i flerkulturell postmodernitet. Andre perspektiver ble uten blygsel tiet i hjel.
Problemet er at vi forveksler det flerkulturelle med det multietniske. Trond Giske definerte det flerkulturelle Norge: «Vi er ikke i mål før en pakistansk skuespiller kan spille Peer Gynt uten at noen tenker over at det er noe spesielt». Men hva er flerkulturelt med det? Kulturbiten er jo fortsatt norsk. Flerkulturelt ville vært hvis Shahid Nadeem ble satt opp på Den Nationale Scene på urdu.
Dette er ikke flisespikking. Faren ved selvbedrag er at det kommer som et sjokk når deler av samfunnet ikke deler våre kjerneverdier når det gjelder demokrati, menneskerettigheter, dugnadsånd og velferdsstat. Multikulturalismen er basert på en antagelse om at alle som kommer automatisk antar vårt verdigrunnlag. Det stemmer ganske enkelt ikke.
Det interessante med multikulturalisme er at det er et unikulturelt fenomen. Du kan ikke være multikulturell i Saudi Arabia. Multikulturalisme dyrker ignoranse hvor man bytter ut spesifikk kunnskap om andre kulturer med generell entusiasme for dem. De hevder at det handler om verdier, men det å si at alt er like riktig og at alt er like mye verdt er å det motsatte av verdier, det er en form for nihilisme.
Mye blitt investert i å unngå å ta denne debatten. Begreper har blitt omdefinert, tall har blitt manipulert, NRK har bagatellisert og eksperter har bortforklart. Hvorfor? Fordi det foregår en kulturkamp i Norge i dag. Elite står mot grasrot, idealer står mot realiteter.
Det er nedstemmende å se i hvor stor grad det norske medieenfoldet overrepresenterer meningene til en snever kulturradikal elite. I ekte norsk mørkemannstradisjon definerer de rutinemessig standpunkter til høyre for sine som moralsk uakseptable. Hijabsaken er et eksempel på en debatt hvor 10 prosent står mot 90 prosent.
Et etisk dilemma. Hva er viktigste moralske rettesnor: Religionsfrihet eller uniformsreglementet på 7-eleven?
Hvis man skal få til god integrering i landet her, er det viktig at man får alle i jobb. Også den gjengen som mener at religionen påbyr dem diverse hodeplagg.
Jeg har en viss forståelse for at politiet er i en særstilling, og blir rent rørt når Johansen snakker om at det er viktig at politiet blir oppfattet som nøytralt. Men ærlig talt: 7-eleven uniformen? Skal man forsøke å nekte alle klesplagg man ikke selv liker? Alle smykker man ikke liker?
Trodde tida da noen fikk sparken fordi de tok hull i nesa var over.
Religion hører til innenfor hjemmets fire vegger. Dersom en ikke klarer å legge fra seg religiøse symboler hjemme før en går på jobb, så har en ingenting på jobben å gjøre. Religionsfrihet innebærer at en kan tro på hva man vil og ikke bli forfulgt for det, men den innebærer ikke at jobben din skal tilrettelegges etter dine ideer, oppfatninger og tro.