Oslo-kvinnen Clara Weltzin skrev i sitt testamente at leiligheten hennes skal selges til en norskfødt, presisert som en som er født av norske foreldre, og at pengene fra salget skal gå til personer som “arbeider mot fremmedinnvandring til Norge”.

En komité som består av motstandsmannen Erik Gjems-Onstad, Egil Karlsen, Bjarne Pettersen og Norvald Aasen har fått det ærefulle oppdraget å forvalte pengene etter salget av denne leiligheten.

Forskrudd dame

Jeg synes Clara Weltzin sitt testamente er noe drøyt.

Når det er sagt så synes jeg faktisk at komitéen bør respektere hennes testamente. Det er tross alt hennes testamente, hennes siste ønsker, og det bør vi respektere uansett hvor groteskt det er.

Ole Nicolai Kvisler

Dagbladet skriver i dag under overskriften “- Hårreisende at de belønner min sønns drapsmann” at Benjamin Hermansens mor “er sjokkert” over at Ole Nicolai Kvisler er tildelt 250 000 kroner fra denne arven og mener at Erik Gjems-Onstad bør fratas æresmedaljene han fikk for å forsvare landet.

Ole Nicolai Kvisler fortjener ikke disse pengene. Men de skulle tross alt gå til mennesker som gjør noe for å motarbeide fremmedinnvandring til Norge. Det var ikke Erik Gjems-Onstad som satt de premissene, det var det Clara Weltzin som gjorde. Jeg vet ikke hvem jeg ville gitt 250 000 kroner dersom jeg måtte delt dem ut under de samme premissene, men jeg ville neppe ha gitt dem til noen jeg har særlig sansen for.

Erik Gjems-Onstad er satt i en vanskelig posisjon. Det er ikke hans feil, og jeg synes det er skivebom å klandre han for å gjøre det beste ut av en utakknemmelig oppgave.