De fleste klientprogrammene for fildelingsnettverket Gnutella lar deg se hvilke filer andre brukere av nettverket deler. Ganske sÃ¥ mange av de som bruker fildelingsprogrammer finner konfigurasjonen sÃ¥ vanskelig at de deler langt mer enn hva som er lurt av dem…

Det kan være lite lurt Ã¥ dele filer som heter noe slikt som “Brukernavn og Passord”.

Det kan være spesielt lite lurt å dele slike filer om slike filer for sikkerhets skyld faktisk inneholder en liste over brukernavn og passord og man handler i verdipapirer og bruker ulike nettbaserte finanstjenester som ikke krever mer for å logge inn enn det som står nedskrevet i slike filer.

Bankene bruker skrapekort med koder eller små elektroniske dingser for å logge på i tillegg til brukernavn og passord. Kanskje aksjehandel og tilsvarende tjenester også bør ha sikkerhetsløsninger som krever mer enn brukernavn og passord? Og ikke minst: er det lurt å bruke fildelingsprogrammer om man ikke kan nok om data til å forstå hvilke filer og mapper man deler og ikke deler med gudoghvermann som har en Internett-forbindelse?

Det finnes ikke mange spill for GNU/Linux, utvalget er trist lite i forhold til antallet spill som er tilgjengelig for de som f.eks bruker det proprietære ufrie operativsystemet Windows. Men det finnes noen.

Forleden dag så jeg igjennom utvalget som er tilgjengelig i GNU/Linux-varianten Gentoo sitt pakkesystem og da snublet jeg over TuxMath. TuxMath er ett matte-spill designet for barn.

Spillet går ut på å løse regnestykker som daler ned fra toppen av skjermen før de når bunnen av skjermen. Hvis du trykker inn riktig svar så treffer helten, Tux, regnestykket med laseren sin. Hvis du gir feil svar så bommer du.

Jeg har fått helt dilla på TuxMath. Faktisk. Jeg er nesten nødt til å spille en omgang til jeg ikke klarer for mange regnestykker på rad og får game over hver dag.

TuxMath er faktisk ganske kult og jeg anbefaler pÃ¥ det varmeste Ã¥ prøve det - ihvertfall om du liker matte…

Min gamle mor hjemme i Norge ringte meg for rundt en måned siden og var så fornøyd fordi hun hadde funnet ut at abonnementet hennes inkluderte gratis oppringning av fasttelefoner i hele norden.

Hun var litt i tvil om abonnementet hennes gjorde det eller ikke, så hun hadde ringt to forskjellige kundebehandlere hos Telenor som begge bekreftet at joda, hun kunne ringe gratis til fasttelefoner i norden.

I dag fikk hun et tilbud om å binde abonnementet hun har i et år mot en rabatt på 300 kroner. Der sto det at det ikke var gratis å ringe fasttelefoner innen norden, så hun ringe Telenor og spurte.

Neida, det var ikke inkludert, hadde en usedvanlig vemmelig kundebehandler hos Telenor fortalt, og hun måtte betale. Hun ringte så tilbake og fikk tak i en annen og langt venneligere kundebehandler og fortalte at hun hadde ringt og spurt to personer hos deres kundetjeneste og begge fortalte at hun kunne ringe gratis innen norden og derfor hadde ringt meg og pratet lenge fordi hun trodde det var gratis og at det er svindel å si at en tjeneste er gratis og deretter kreve betaling.

Nå har Telenor gått med på å slette regningen for samtalene til meg.

Du kan ikke stole pÃ¥ at informasjonen Telenors kundeservice gir er noe som helst i nærheten av korrekt om du sÃ¥ spør to av de som jobber der. Og det er mulig Ã¥ mÃ¥te pÃ¥ kundebehandlere med folkeskikk — det er bare Ã¥ ringe tilbake om den første du møter pÃ¥ er en gretten fyr som er villig til Ã¥ begÃ¥ grove lovbrudd pÃ¥ vegne av bedriften han jobber for.