Jeg var en svipp-tur innom gamlelandet i går i anledning min mormors begravelse. Som vanlig påpekte moren min at jeg burde finne meg et kvinnfolk og sette barn på henne og få meg et fint lite hus og familie, og helt noe brennkvikt. Jeg sa noe om at det ikke er så lett å gjøre det i en håndvending.

“Du kan jo prøve å finne en på Internett,”

sa mor og la til at

“Det er jo mange som gjør det i dag.”

Så sa hun noe om at en veninne av storesøsteren min, som jobber for den kriminelle norske virksomheten “Politiet”, nylig fant lykken gjennom CIA’s persondatainnsamlingstjeneste “Facebook”.

Moren min har ikke Internett, eller datamaskin, og hun har såvidt jeg vet aldri brukt dette “Internett”. Men hun vet det finnes. Og at “mange” finner Den Store Kjærligheten der. Kanskje det stemmer. Hvem vet. Jeg har brukt kontakt-tjenesten Adult Friend Finder i årevis, uten at det har ført til at det har rent gifteklare kvinnfolk inn døra. På en annen side er Adult Friend Finder en tjeneste som primært brukes av mennesker som er interessert i alt annet enn giftemål og fast forhold og den pakken der. Kanskje jeg burde lære meg å skrive svensk godt nok til at det ikke ser ut som en 5-åring har skrevet teksten og se om det finnes noen lokal nettside jeg kan bruke til å få en kø av gifteklare Kristinehamn’s-kvinner utenfor døra. Kanskje sånt funker. Min gamle mor tror ihvertfall det. Kanskje hun har rett. Hvem vet.