Kristinehamn er en gågate, en togstasjon, to hotell og no’ bygninger som ligger strødd rundt i Värmland.

Turister.

Halve året er no-go zonen Kristinehamn fyllt opp av turister. Disse våger seg av og til ut av hotellene for å vrenge lommene for penger på ett av de lokale turist-stedene.

Heldigvis våger disse utenbysfolka seg aldri inn i noen av de mange parkene, som ligger stødd rundt bykjernen (gågata).

Bak Stadshotellet.

Bak Stadshotellet (lokalt berømt for å nylig ha mistet sjenkebevilgningen) ligger parken med Kvinnen.

Denne parken er en av mine favoritter. Den ligger langs elven, benkene er omringet av vakre blomster som den lokale kommunen bruker merkverdig mye tid på å stelle og ellers er den helt perfekt for alle mulige uteaktiviteter som jonglering, etc. Som bonus holder turistene seg unna denne parken til tross for at den ligger rett bak det største hotellet i mange mils omkrets.

Kvinnan

Midt i parken står det en Kvinna. Ifølge ett skilt har hun stått i parken siden 1997.

Jeg synes denne “Kvinna”-statuen er litt snodig.

Kanskje den er snodig. Kanskje det bare er meg. Jeg er ikke en kunstkritiker. Og jeg har aldri hørt om denne Lorraine Rantala. Men jeg synes denne Kvinna’n er ganske merkelig.

Jeg gikk nettopp “ut” (på balkongen) og det var kaldt.

Høst.

Jeg erklærer herved at det nå er Høst. Som Olaf Bull skrev i diktet “Høst”:

Der er høst i dine øine,
høst, som blaaner imod kulde -

Slang.

Jeg synes det er trist å innrømme at det er kaldt ute om natten nå, at det ikke lenger er sommer og ikke minst at mengden sexy blondiner i marginalt med klær på Kristinehamns ørten turiststeder er i ferd med å avta dramatisk. Det er nesten uhørt.

Den gode nyheten er at nabolagets trær er fulle allsalgs modne-og-slangbare snæx som plummer, epler og pærer.

fra fjordårets mange tvilsomme hagebesøk