“Nemi” er en knall tegneserie laget av Lise Myhre. Ifølge “NEMI-FAQ” under “OM Å FÅ TEGNING OG LIKNENDE AV LISE” står det:

Som Nemifan kan man imidlertid få legge ut opptil 5 striper (som IKKE må byttes ut oftere enn en gang i kvartalet) på sine hjemmesider, dersom følgende betingelser overholdes:

1. Navn, adresse og telefonnummer på den som vil legge ut striper må oppgis til Iblis ( iblis at nemi.no), slik at vi lett kan komme i kontakt hvis det skulle trengs. Vi må også få adressen til den aktuelle hjemmesiden!
2. Vi må ha en forsikring om at stripene skal legges ut på en non-profit hjemmeside. Det skal også gå klart fram at dette er en uoffisiell Nemi-fanside!
3. Man må skrive at det er © Lise Myhre / Distr.  iblis at nemi.no ved stripene.

Vi vil samtidig oppfordre til å henvise til
 http://spray.nettavisen.no/kultur/tegnes… for de som ønsker å
lese flere Nemi-striper.

Hvis man kan bekrefte at disse betingelsene blir overholdte, synes vi det bare er hyggelig at fans legger ut noen favorittstriper av Nemi på sidene sine.

Kort oppsummert må du legge til “© Lise Myhre / Distr.  iblis at nemi.no” under Nemi-striper, begrense deg til 5 og gi ettellerannet iblis@nemi.no all mulig personlig informasjon om deg selv. De vil ha ditt navn, din adresse og ditt telefonnummer lagret i en stor sentral database ettellerannet sted og gudene vet hva de gjør med den. Etter alt det styret er det fritt frem for å si du Elsker Nemi med en Nemi-stripe.

De gir ihvertfall en slags helt grei generell tillatelse. Og det er mer enn de fleste andre opphavsrettsinnhavere gjør.

Lise Myhre er faktisk ganske snill.

Det er ‘no på gang utenfor vinduet på soverommet.

De driver å graver og no’ greier.

Gravemaskin.

De har gravemaskin.

Trykk på bildet for mer oppløsning på gravemaskinen

Svensker er arbeidssomme, og de graver og herjer.

Ingen fugler kvittret da jeg bestemte meg for å forevige denne fredags morgenen med ett blogginnlegg. Jeg var i ferd med å slurpe i meg en stor kopp kaffe da det falt meg inn å gå ut på balkongen og ta et bilde av omgivelsene.

Ute.

På sideveggen av balkongen er det en gruppe fliser som utgjør ett bilde. Den ene langveggen vender ut mot verden og den andre er veggen inn stil stuen min.

Utsikt.

Jeg bor i en så og si helt lik blokk i den andre siden av en hestesko rundt oasen midt i dette bildet.

Slik så Djurgården i Kristinehamn ut den fredag morgenen. Det hadde regnet, og vannet lå fortsatt som et tynt svart lag over asfalten. Det var ikke noen ute og grillet i grillen som er synlig nederst tilvenstre i bildet. Det er heller ingen mennesker der alle de godt voksne kvinnene samles kveld etter kveld, synlig til venstre i misten av bildet (klyngen med hvite havemøbler). Det var, som nevnt, morgen.

Himmelen var gråhvit, men ingenting antydet av himmelen hadde planer om å åpne seg og pøse på med vann.

Rips, solbær og stikkelsbær hadde forlengs blitt modne, kalender’n hadde skiftet fra Juli til August, turismen var i ferd med å avta og mye antydet at høsten nærmet seg med raske skritt.